Nedtur i oppoverbakke

Flere lørdager i sommer har Treningscamp-løpere møttes ved Sognsvann kl. 10 på lørdager, for å løpe en time tur-retur Ullevålseter. Jeg synes det er kjempefint med mulighet for felles langtur, og ble derfor selvfølgelig med i går. Kristine tilbød følge fra Borgen, og beroliget meg med at vi skulle løpe rolig oppover. Jeg er riktignok dårlig i geografi, men jeg har fått med meg såpass at Sognsvann ligger endel høyere i terrenget enn Borgen. Likevel var jeg optimist og tenkte at en rolig tur fra Borgen til Ullevålseter burde gå lett som en lek. Hallo, hvor kørka går det an å bli? Jeg hadde sikkert klart å komme meg greit oppover i 7-tempo, men 5:30 var definitivt for raskt for meg - etter 1 km var jeg fullstendig på felgen, og verre skulle det bli. Etter hvert var jeg helt nødt til å senke tempoet, men skaden var allerede skjedd. Vel framme ved Sognsvann - før selve turen skulle begynne! - var jeg så kjørt at jeg nesten mistet blærekontrollen (*gosh*) og forsøkte å bestikke jenta i kiosken med flexikortet mitt for et skarve glass vann (heretter skal jeg aldri løpe uten både drikkebelte og penger!).

Ved bommen møtte vi Andreas, som stakk i vei i langt høyere tempo enn jeg var i stand til å holde. Kristine var fryktelig tålmodig og holdt meg med selskap - men etter bare noen få bakker var bena så fulle av melkesyre at jeg måtte kaste inn håndkleet og gå. Noe så forsmedelig! Det er ikke ofte jeg har måttet gå siden jeg begynte å jogge for et år siden - men så har jeg ikke løpt så mye i oppoverbakker heller. Her har jeg helt klart et stort forbedringspotensiale... Det var bare å innse at løpeturen var en fiasko (løpsmessig, ikke sosialt!), og selv etter flere kilometer i nedoverbakke var pulsen så høy at jeg måtte ta noen gåpauser. Total lengde ble 15,7 km (hvorav et par gående), på 1 t 40 min. Snittfarten på 6:24 er jeg faktisk veldig fornøyd med, alle bakkene tatt i betraktning :-) Pulsbeltet lå hjemme, men snittpulsen var garantert over 180 (!). Øktas lærdom: 1) Flere bakkeintervaller må inn i treningsprogrammet 2) Jeg må prøveløpe Fredrikstadmarka rundt-løypa før jeg eventuelt tør å melde meg på 3) Aldri noe motbakkeløp på meg!



En stor takk til Kristine for veldig hyggelig selskap underveis - håper vi kan løpe i en flatere løype en annen gang, så skal jeg komme med mer enn enstavelsesord! :-)

Gårsdagens lyspunkt: Adizero Tempo-skoene som Torfinn kjøpte i USA passer perfekt. Jeg var litt bekymret for at den høyre foten skulle bli øm, men jeg kjente ingen ubehag overhodet. Bedre dempet enn Aegisene, men mye lettere og mindre myke enn Saucony'ene.

I dag har jeg pleiet mine støle legger med å se på herrenes EM-maraton. Fantastisk imponerende hva noen er i stand til å prestere! Jeg holder ikke tempoet deres når jeg løper etter bussen engang...