onsdag 11. mai 2011

Grete Waitz og intervaller


Jeg møtte Lise Marit og Thomas fra Treningscamp i ettermiddag, for å være med på minnearrangementet for Grete Waitz på Bislett stadion. Det var veldig fint - gode taler, flott musikk og rørende bilder på storskjerm. Og ikke minst var det veldig motiverende, om jeg ikke hadde følt meg klar til første Treningscamp på et halvt år før gjorde jeg det i hvert fall nå!

Det var kjempehyggelig å være tilbake. Mange kjente fjes og god stemning. Det var tungt å løpe raskere enn jeg pleier, men jeg tok en liten snarvei her og der og kom meg da gjennom intervallene. På en av de siste rundene kom Torfinn med en hyggelig kommentar om at jeg var tilbake i form. Det var jo sikkert bare 1) ironi eller 2) et omsorgsfullt, pedagogisk forsøk på å gi meg litt tiltrengt selvtillit, men jeg sugde det til meg uansett! Etter de åtte intervallene løp vi stafett, og det var morsomt å få opp tempo litt.

På lørdag (Holmenkollstafettdagen) løper jeg førsteetappen for Treningscamplaget og sisteetappen for jobblaget. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til selve løpingen, men jeg gleder meg til å være med!

(Ingen garmin-detaljer i dag - det er tøft nok å skulle løpe intervaller for første gang på evigheter, om jeg ikke skal disse meg selv etterpå i tillegg! En ting av gangen...)

6 kommentarer:

  1. Stadig nye skritt i riktig retning! Intervaller er egentlig ganske fælt, men litt gøy også - på en merkelig måte. Vondter? Bra du tok kommentaren positivt, bare destruktivt å ta det på noen annen måte. (c:

    SvarSlett
  2. Vel, som du bemerker skrev jeg ikke noe om leggen, og grunnen til det er veldig enkel; jeg var altfor lei meg :( Én intervalltrening og rett tilbake til utgangspunktet.

    - Men vi får se det positive i det: Du får en veldig ivrig hjelper i Berlin!

    SvarSlett
  3. Tenkte å gratulere med hurra meg rundt og yay for intervallene, mens så leste jeg kommentarene og ble litt i tvil? Velger derfor å holde meg vag, nøytral og helt u-nysgjerrig (shhh).

    Skulle gjerne vært med på Bislett. GW får meg alltid til å gråte, selv når hun spurtet over mål. Vet ikke helt om jeg hadde taklet taler og storskjerm. MEN: - er hun naken på den statuen, kan det være sant - og hvorfor?

    (Dobbelkrysser for at alt er ok med deg.)

    SvarSlett
  4. Nei, alt er *ikke* ok med meg! Jeg sitter på kontoret og synes så synd på meg selv at det er helt kvalmt. Får vondt hver gang jeg tar et skritt. Jeg slutter. Skal hive alle joggeskoene mine i do når jeg kommer hjem.

    Ja, hun ser jammen i meg naken ut! Utrolig merkelig. Hun burde hatt på seg den überkule blå adidas-joggedressen (en sånn vil jeg forresten ha!).

    SvarSlett
  5. Du er på vei oppover på formkurven, det er helt sikert, så ta alle positive tilbakemeldinger til deg.
    Skjønner det sånn at bena har protestert litt etter intervallene? Ett godt gammelt triks er jo å ise/ kjøle ned etter sånn type hard belastning, det er jo også et billig og enkelt triks som kan hjelpe. Kjipt er det uansett! Leste akkurat at noen skrev i en kommentar at løping er gift for kroppen. Den er jeg med på!

    SvarSlett
  6. Uff ja, som det meste annet vi liker er også jogging usunt :( I høst prøvde jeg absolutt alt som fantes av råd; ising, kaldt/varmt vann, tigerbalsam, jeg vet ikke hva... Og absolutt ingenting fungerte. Det er bare derfor jeg ble så lei meg i går; det ser helt håpløst ut. Men det kan jo hende jeg kan få nyte en skogstur i rolig tempo innimellom i hvert fall... Så jeg tror kanskje ikke jeg skal kaste alle skoa med en gang likevel ;)

    SvarSlett

 
Blogglisten