søndag 12. mai 2013

Holmenkollstafetten osv.

Jeg er så utrolig dårlig til å løpe Holmenkollstafetten. Det er sikkert mange som synes jeg er dårlig til å løpe 5, 10, 21 og 42 km også - men Holmenkollstafetten, der føler jeg meg virkelig som en fisk på land. Får blodsmak i munnen, hoster og harker resten av dagen, og havner likevel under gjennomsnittet på etappen min. Får flashback til idrettsdag og 400-meteren på ungdomsskolen - men da var jeg desidert dårligst i klassen, så litt bedre har det vel tross alt blitt. (Dessuten drakk jeg vin og danset i bryllup til halv tre natten før - skriver av et minutt for det, jeg! Da ser det straks bedre ut.) Jeg løp 11. etappe denne gangen - gjennom Frognerparken - som vel er den minst forferdelige etappen jeg har løpt hittil.

Neste år er jeg antageligvis arbeidsledig akademiker, så da slipper jeg i det minste den torturen der!

Men ellers går det bra med løpingen. Jeg har mistet litt grepet om ukestotaler og statistikk, men tror jeg ligger på 30-40 km i uken, hvorav de fleste blir løpt med høy puls (kortintervaller med Tone, løping i arbeidstiden med Adelheid, kveldsturer med Ingrid...) For ikke å snakke om SRM. Onsdag i forrige uke løp jeg to runder på 32.33, som for meg er kjempefort. Det var ikke behagelig, så jeg gruer meg allerede til 5 km på Ryeløpet, der jeg bare er nødt til å perse hvis jeg skal kunne se meg selv i øynene etterpå.

Jeg var syk i begynnelsen av uka, men det gikk heldigvis over på noen dager. Kan ikke bli syk nå som trening er så moro igjen!

Mer blod! Andre får heroiske skrubbsår etter fall under Råskinnet eller Holmenkollstafetten - jeg faller stående og får så dypt sår at det ikke slutter å blø på flere timer. Kan man bli mindre grasiøs?



I kveld løp Ingrid og jeg en runde på ca. 13 km i 5.45-tempo. Hurra, så fort! sa jeg. Hæ, så sakte? svarte hun. Jeg ligger i hvert fall på sofaen i endorfinrus og gleder meg til neste joggetur.

12 kommentarer:

  1. Huff det såret så ut som kunne trengt et par sting.... usjamei!

    Etappen gjennom Frognerparken var MIN etappe, før i tiden, og selv om den var annerledes den gang så er det diggest å løpe gjennom parken; best uten protest ;-)

    Ses på SRM på onsdag da? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skulle nå gjerne tatt den korte, da, den som du løp i år... Så fort over, liksom! ;)

      Klart vi sees på SRM! Har blitt en fast familieaktivitet det nå :)

      Slett
  2. Haha, kjenner meg 100% igjen i Holmenkollstafettfølelsen. Blodsmaken kommer etter ett minutt, de neste 3-6 går alt i sakte film (som i et mareritt), og kvelden gjennomføres hostende... Tror nervene spiller meg et puss, gitt. Har ikke vært i nærheten av samme spenning på sololøp. Hadde "heldigvis" skadeforfall i år (dumme plantaren...), men syntes det var gøy å bivåne andres nerver i går... :-)

    Lykke til med Ryeløpet, og ha en fortsatt fin, endorfinfylt sofakveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. :-)

      Blir ikke foten bedre, altså?

      Slett
    2. Nei, egentlig ikke. Hadde 3,5 mnd løpefri fra nyttår, men nå er det ca 20 uker til Berlin, så jeg gjør et forsiktig forsøk på å starte opp igjen. Har en håndfull rolige turer bak meg, og du verden hvor godt det har vært, men hælen minner meg hele tiden om å ta det pent. Jeg er forberedt på å avbryte prosjektet, og eventuelt kopiere ditt blogginnlegg fra et par uker tilbake: å legge mara-karrieren på hylla. For en periode... :-) Det sitter dog langt inne: i år er jeg yngst i klassen, pluss at Berlin-mara'en har 40-årsjubileum, dette skulle være perse-året!
      Men for all del, jeg er forsiktig optimist fremdeles. Maraton'en er ikke det viktigste, derimot å komme igang med noen gode mosjonsturer for å holde hjerte og livvidde under kontroll. Alternativet er å kutte ned på inntaket av god mat&drikke, og det er HELT uaktuelt! :-)

      Slett
    3. Ganske deprimerende å høre at 3,5 måneders avbrekk ikke har vært nok til å bli kvitt problemet helt...! Du får balansere så godt du kan på knivseggen, satser på at det går bra hvis du er veldig forsiktig!

      Enig - å kutte ned på mat og drikke i stedenfor å trene er ikke et alternativ ;)

      Lykke til!

      Slett
  3. Det står respekt av Holmenkollstafett i bakrus og enda mer av 5:45 fart på den runden der...Du er på sporet og du blir skummel i Kongeskogen neste tirsdag;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste gang må du prioritere løping med meg framfor husmaling, så jeg slipper å bli dratt rundt som et slips en halvmeter bak Ingrid!

      Slett
  4. Blir så misunnelig av å lese om alle som løper, fort selv om jeg egentlig er frisk nå har rompa blitt tung og motivasjonen fått seg en knekk. Litt sånn, nei det regner, usj det er sol, fyda oppholdsvær. Pers i Ryeløpet blir det garantert så fort som du løper. Stafett får jeg pustebesvær bare av å tenke på, MEN:
    Såret. Nå igjen. Det var jo DIGERT.
    - OG MENS DU STOD ROLIG?????

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en helt absurd situasjon, jeg sto stille, begynte å bevege meg mot høyre, i stedenfor datt jeg ned på grusen og begynte å hyle av smerte. Olabuksa ble så hullete og blodig at det så ut som om jeg hadde blitt skutt i kneet, minst.

      Hadde sikkert vunnet en pris i America's Funniest Home Videos for den der!

      Kom deg ut, ikke la den følelsen der få feste seg!!

      Slett
  5. Hehe, kanskje du skulle revurdert den vinen, da? ;)
    Uansett, så er du myye bedre enn meg til å løpe stafett, for jeg var ikke med éngang! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, så viktig er ikke Holmenkollstafetten ;)

      Hehe, godt poeng! :-)

      Slett

 
Blogglisten