Motvindsløpet 2013 (aka Glommaløpet)

Glommaløpet er helt nytt, fant sted for aller første gang i dag, og er et spennende samarbeid mellom Fredrikstad IF og Sarpsborg IL. Man kunne velge mellom hele distansen - 10 miles - eller å delta på en stafett med ti etapper. Løpet startet i Sarpsborg sentrum og endte opp i Gamlebyen i Fredrikstad. Det gikk busser til og fra start og mål, og bagasjen ble fraktet til målområdet. 

Torfinn, Régis og jeg representerte Treningscamp i dag. Det var sol før start, men mye vind. Og mer vind skulle det bli. Det viste seg at store deler av løypa var veldig utsatt for motvind med lange, rette strekker langs veien. Akkurat sånn som jeg elsker det, i utgangspunktet... 

10 miles (16 090 meter) er en aparte distanse, og jeg gadd derfor ikke å ha noe spesielt mål. 1,30 eller 1,40, hva så liksom? Men jeg hadde lyst til å holde et greit tempo likevel, så lenge det føltes bra. Som Torfinn så klokt sa før start: Vi løper fordi vi liker det, ikke sant? Hvorfor skal vi da pine oss selv? Sant, sant. Taktikken var å lytte til kroppen, ikke bry seg om farten på klokka og prøve å ha det så fint som mulig underveis. Jeg ville ha et overskuddsløp, som ga godfølelsen.

Jeg kjente nesten med en gang at beina var perfekte i dag. Lette og energiske, og selv i motvinden gikk det overraskende raskt. Det startet flatt, men etter noen kilometer ble det litt bakkete. Jeg er heldigvis vant til verre. Problemet var at jeg ikke fant en passende rygg å henge på, så jeg ble løpende veldig alene i blåsten. Men det var fine omgivelser og rette, fine strekker. Jeg har sjelden vært i området før, selv om jeg er vokst opp i nærheten. La oss si det som det er, når man bor i Fredrikstad har man sjelden lyst til å dra til Særp. Men løypa var fin, for all del. 

Det gikk fortsatt greit i 5.20-tempo, selv om jeg begynte å bli mektig lei av å kjempe for å ikke bli blåst sidelengs bortover jordene. Ved 9 km begynte det å røyne på litt, selvtilliten gikk nedover: Jeg har jo ærlig talt hatt veldig få langturer de siste månedene, tenk om det sier stopp etter 10? Akkurat på dette punktet blir jeg forbiløpt av en dame, som peker ned til Glomma og sier: Er dette Engelsviken? Takk, du reddet dagen min!

Og etter denne lille perioden med tvil gikk det bare oppover igjen. Beina fløy bortover, fortere og fortere. Vi løp litt på en sti omringet av trær, så vinden løyet. Jeg løp forbi utallige menn. Til og med menn som løp stafettetapper! Jeg parkerte Régis, og jeg fikk ros for det fine nye hårbåndet som matchet bunaden. 

Jeg er vant til at løp ofte er lengre enn distansen klokka mi viser, men i dag var forskjellen veldig stor. Allerede ved første kilometer var det flere hundre meter i avvik, og det ble mer og mer. Så da min klokke viste 16 km, hadde jeg fortsatt laaaangt igjen. Vi løp en runde gjennom Gamlebyen, og selv om det var veldig hyggelig, var det utrolig slitsomt å løpe på de ujevne brosteinene. Men hallo. Jeg var nesten ferdig, jeg løp nesten i fem-tempo, og jeg plukket mann etter mann. Det kan ikke bli feil, uansett. Tilslutt var jeg i mål, klokka på streken viste 1.29,16 og speaker ropte at jeg var nummer fem i min klasse. Hurra! I følge klokka hadde jeg løpt 16,8 km, og selv om det er offisiell distanse som teller, er det jo klokka mi jeg pleier å trene etter. Den viste at jeg hadde løpt i 5.19-tempo i snitt. Uten at jeg hadde hatt det ille i det hele tatt. Jeg føler utrolig nok at jeg har fått et nytt gir; det føles ikke lenger så ulidelig raskt å løpe under 5.30-tempo over tid. Jeg ble kvinne nummer 17 av 55. Det er jeg kjempefornøyd med! Det er ingen tvil om at jeg blir bedre, og det føles utrolig godt.

Alt det negative jeg har å si om løpet står i overskriften. Ellers var det, som alle andre løp i området, proft organisert og veldig hyggelig. Logistikken fungerte så vidt jeg kunne se, funksjonærene var hyggelige, og stemingen langs løypa var særdeles god. Tilskuere med flagg som heiet av full hals, barn som ga high five. Og for å være helt ærlig, så var særpingene minst like blide og hyggelige som tilskuerne i Fredrikstad.

En liten pussighet bare: Hvorfor ble drikken i målområdet servert i fingerbøl?