McMillan og meg

"Thanks for your patience while I reviewed your information and designed a customized training schedule for you. I'm very excited about your potential and think you will enjoy the training. (...)

All the best,
Greg."

Takk, Greg McMillan! Jeg er ganske "excited about my potential" selv, så det var jo meget hyggelig at du også er det. At jeg har betalt en neve dollar for å få deg til å si det, trenger vi ikke tenke så mye på. Det viktigste er at du har sendt meg et detaljert treningsprogram som skal få meg under 1.50 på Oslo halv.

Thanks, Greg! (twitter.com)

Bortkasta penger, på sett og vis. Jeg har lest nok til å kjenne hovedprinsippene i de fleste treningsprogram, og skulle da klart meg ganske greit selv eller med et av de programmene jeg allerede har tilgang til. Problemet er at jeg aldri har disiplin nok til  å følge dem. Jeg begynner alltid å tvile, dropper ut og trener litt på måfå. Denne gangen har jeg lyst til å gjøre det skikkelig. Da var det fristende å få et program som, selv om det er aldri så ferdiglaget i utgangspunktet, i hvert fall er tilpasset mitt nivå og den treningsmengden jeg anser som realistisk i forhold til leggproblemene mine. Så jeg fylte ut en lang blekke med informasjon om de ti siste treningsukene mine, skadehistorien min og bestetider generelt og det siste året. Etter noen dager fikk jeg denne mailen fra min kompis Greg, sammen med treningsprogram for 16 uker og utfyllende beskrivelser av de forskjellige øktene.

De fleste kjenner vel til McMillans kalkulator. Den er viktig her også; treningstidene må hele tiden beregnes i forhold til formen. Jeg kommer til å ha fire økter i uka (som jeg ba om), hvorav én er en økt med høyere intensitet (type tempoøkt, progressiv økt, intervalløkt osv.), én er enten rolig langtur eller hurtig langkjøring, og to er rolige, kortere subbeturer. Totalt vil nok mengden øke, men flere kilometer vil være rolige. Det tror jeg er akkurat hva beina mine trenger.

Den store utfordringen med et rigid treningsprogram er å kombinere det med å fortsatt være sosial på trening. En veldig viktig motivasjonsfaktor for meg er å løpe sammen med andre, og de er ofte ikke på samme nivå som meg. Programmet må tilpasses - noen av de korte subbeturene blir kanskje litt lengre, eller bittelitt raskere - men det må også valg av økt når jeg løper sammen med supersprekinger. Nå er det uansett straks sommerferie, og jeg må løpe mye alene, så da skal programmet følges slavisk.

Kroppen føles fin etter Glommaløpet - det vil si, jeg masserte leggen så hardt etterpå at jeg nå har blåmerker langs hele innsiden, men ingen smerter utover det. Forhåpentligvis beholder jeg godfølelsen helt til fredag, da jeg skal være med på St.Hansgaloppen for første gang. Vafler, nam!