Treningscamp!

Tid for Siris treningscamp igjen!
Da jeg gikk hjem fra jobben i isvind og snøføyk føltes tanken på å skulle ut igjen for å løpe bisarr, absurd, forferdelig. Men jeg har nå engang kastet meg ut i dette, dyre treningsklær er kjøpt inn og jeg har lært at er man med, så er man med. Ingen bønn mandror. Torfinn kom som en engel og la jentene mens jeg sprang avgårde på ben som føltes litt lettere enn i går - ikke som fuglefjær, akkurat, men heller ikke bly. Hva er midt i mellom? Vedkubber? Porselen?
Etter å ha lett litt fortvilet rundt i labyrinten fant jeg til slutt riktig løpegruppe. Endel andre fjes (eller skikkelser, det er jo så mørkt) denne gangen, og tempoet var vel generelt litt høyere. Men jeg følte at jeg hadde mindre å gi. Hang med, men uten å peise på. Bena var uten spenst og jeg orket ikke å bli så anpusten som sist. Tenkte at det var like greit, kanskje - man trenger jo ikke brekke seg hver gang man trener, heller... Det ble 6 1/2 ganger 850 meter intervall, og rolig jogg til og fra parken (kan det være 1,5-2 km?). Så tilsammen kanskje 9 km. En fin treningsøkt tross alt, nå er jeg deilig sliten uten å være helt skutt - og veldig glad for å ha to hele dager uten trening før Lørenskogløpet på lørdag.
Hadde vonde skuldre før jeg løp, det er helt borte nå. I tillegg er jeg ordentlig avslappet og skal kose meg med te og "Best i Birken" før jeg kryper til køys med litt fransk skjønnlitteratur. Jentene sover og naboen er stille. Aahh...

PS. Gore-jakken var fantastisk behagelig; god & varm (utrolig nok, jeg som er en skikkelig frossenpinn!) og lett & ledig. Régis behøver ikke være redd for å ha kastet bort masse penger!