Vel framme i Tromsø fant jeg en beskjed på telefonsvareren min, en lege fra Nimi som ber meg ringe ham tilbake så fort som mulig, gjerne på mobiltelefonen hans. Jeg aner ugler i mosen, siden avtalen var at jeg selv skulle ringe for å få resultatet fra MR. Det viser seg at jeg ikke har beinhinnebetennelse likevel, men en stressreaksjon i selve beinet som kan utvikle seg til et stressbrudd. Det er veldig viktig at jeg unngår alt som gjør vondt, og jeg kan ikke løpe på minst 6 uker. Enda godt at jeg hadde bestemt meg for å ikke løpe Mørketidsløpet, og enda godt at jeg fant ut dette. Det er såklart lettere å la være å løpe når jeg vet at jeg risikerer å få et brudd i beinet... Heldigvis mente legen at maraton i høst fortsatt er realistisk, så lenge bristen får gro nå.
Mørketidsløpet, Tromsø 8. januar kl. 15. Gågaten i sentrum er pyntet med fakler. Det er helt mørkt, men bare 1 kuldegrad og lite vind. Det er is og snø på alle veier, men Régis insisterer på å løpe uten de nyinnkjøpte broddene. 580 løpere stiller til start, enten på halvmaraton eller 10 km, hvorav mer enn 200 kommer fra de 31 andre nasjonene som er representert.
Régis' strategi er enkel: Starte rolig, se hvordan det går og eventuelt øke farten mot slutten. Jeg synes ikke spesielt synd på meg selv der jeg står i boblejakke og ser dem løpe avgårde, men det er litt rart å være utenfor det som skjer. Jeg går langs løypa, som blir koseligere og koseligere etter hvert som vi kommer oss bort fra sentrum. Det er snø og fakler overalt, og rammen rundt er fantastisk vakker med høye fjell under en spinkel måne.
Det blir litt trangt å spasere på sykkelstien med løpere fra begge kanter, så jeg vender snart tilbake til mål. Vinneren av halvmaratonet kommer inn på 1:16. Det blir kaldt å stå og vente, og jeg synes mer og mer synd på meg selv der løperne spurter lykkelige inn til medalje og varm saft. Jeg skal jo ikke stå her og se på, jeg vil være med! Etter hvert kommer heldigvis en veldig fornøyd Régis i mål, jeg er glad og stolt på hans vegne, og vi kan varme oss ved bålet i lavvoen.
Jeg anbefaler Mørketidsløpet i Tromsø på det varmeste. Det er både et løp og en by etter mitt hjerte! Det var også god bredde blant deltakerne, mange løp mila på halvannen time og halvmaraton på tre. Selv jeg var litt skeptisk til den kalde vinden og det isbelagte underlaget, men da startskuddet gikk syntes vi temperaturen var mer behagelig enn under Gøteborgsvarvet! Vi kommer garantert tilbake hit, både for Mørketidsløp og Midnattsolsmaraton.
Ikke spesielt synd på meg!
.JPG)
Innlegg
Ser kjempekoselig ut! Så litt synd på deg og beina dine er det jo. Samtidig er det jo kjempeflaks at du har holdt deg unna løping en stund og dermed fått en flying start på healingprosessen.
SvarSlettSynes det er litt skummelt å tenke på hvor lett vi som regel tar på disse vondtene, før plutselig noen er smarte nok til å oppsøke hjelp (du) og den mørke sannheten avdekker seg. Stressbrudd er skremmende.
Grattis til han som løp i mørket!
Gratulerer til Régis.
SvarSlettOverraskende å høre om MR-funnet. Tenkte sjøl at diagnosen opplagt måtte være "ekte" beinhinnebetennelse etter det du beskrev. Lav terskel for spesialundersøkelser samt tett oppfølgning/ekstraservice er nok noe av det man betaler ekstra for på NIMI.
Kjedelig beskjed da, Astrid! Men bra du fant det ut nå. Høstsesongen - da skal vi herje startlistene igjen, ikke sant? :o)
SvarSlettGratulerer i massevis til den tøffe mannen din Astrid! Og, gratulerer til deg - som har vett nok til å stå over og søke hjelp. Veldig bra oppfølging fra NIMI, og håper stressbrudd er snillere enn beinhinnebetennelse med bedre prognoser. Er jo flott at du i alle fall ikke får nei nei til Berlin:-)
SvarSlettIngalill: Egentlig burde det jo ikke være så vanskelig da, jeg skal i hvert fall lytte mer til kroppen framover og ta pause på et tidligere stadium (har endelig lært, så aldri så galt osv.!)
SvarSlettMorten: Ja, det trodde legen også. Og i så fall var også behandlingen smertefri trening, så igrunnen virker ikke dette så voldsomt dramatisk. Jeg er veldig fornøyd med oppfølgingen jeg fikk da legen ringte meg, men nå er Nimibudsjettet overskredet for en stund framover, så jeg ser an behovet for fysioterapi jeg også ble anbefalt...
Adelheid: Klart vi skal! :-)
Siri: Skikkelig tøff er han! Og nå har vi i familieråd bestemt at han skal dra på TC hver eneste onsdag framover, siden jeg ikke kan! Stressbrudd kan nok visstnok også komme tilbake, akkurat som beinhinnebetennelse. Men nå vet jeg jo at jeg må lytte til deg og ta lang nok pause med en gang, så slipper jeg masse problemer :)
Stressbrudd - huff det høres ikke godt ut. Det gjør jo ikke beinhinnebetennelse heller, men brudd er liksom mer dramatisk enn betennelse da. Lurer på om du hadde måttet oppleve faktisk brudd dersom du ikke hadde tatt turen til NIMI. Nei, best å ikke tenke på det.
SvarSlettJeg er i alle fall veldig glad for at det ser ut til å skulle gå bra med Berlin i september. Det er bare å gjøre som legen sier og være forsiktig videre også. Vil ikke ha deg blant publikum der - det er ikke morsomt (det vet jeg alt om, høhø).
Og du; det ER synd på deg. Det er lov, å synes det.
Gratulerer til Régis!! Ble faktisk litt fristet jeg også nå, selv om løpet er på helt feil breddegrad.
Janicke: Jeg blir litt uvel når jeg tenker på at jeg hver helg i høst løp 20 km + og haltet rundt resten av uka - bristen var sikkert mye verre i oktober - skal aldri, aldri ta så lett på smerter mer! Men det er jo ikke så godt å vite.
SvarSlettJeg er sikker på at du ville syntes at Tromsø i januar er særdeles eksotisk. Men ellers har de jo midnattssolsløp - det er vel noe for deg som elsker sol? :)
Flott prestasjon i Tromsø; av dere begge :-)
SvarSlettI motsetning til Morten M. var jeg nok dessverre ganske bekymret for at det var dette resultatet MR'n skulle gi deg....MEN, det kunne jeg jo ikke si i forkant fordi man skal jo ikke male fanden på veggen osv.
Jeg har nemlig selv vært der du er nå (tretthetsbrudd samt beinhinnebetennelse) og det kan kanskje være nettopp derfor jeg ante ugler i mosen (fordi jeg følte jeg "kjente meg igjen i historien din"). Og jeg kjenner også veldig godt igjen suget du har beskrevet etter å komme i gang med å løpe igjen; og jeg har vært der også :-) Uansett skade/handicap: det er kjipt å sitte på sidelinja! Trust me, I know! MEN, du får ta dette gradvis og med hjelp fra ekspertene så skal du se at dette kommer du til å komme veldig styrket ut av!!! Jeg heier på deg jeg Astrid ;-))) masse lykke til!
Takk Silja!
SvarSlett... og jeg følte vel hele tiden at jeg burde lytte bedre til deg, at du visste hva du snakket om... Men nå har jeg i hvert fall lært. Og det positive er at jeg har blitt hekta på gruppetrening! Mer om ukas boksetime på Sats i kveld :)