søndag 29. mai 2011

Skaubygdaløpet 2011

Endelig Skaubygdaløpet-helg! Torfinn har fortalt så mye pent om løpet og naturen det går i, så jeg har gledet meg veldig til å delta. Planen var jo opprinnelig 21,1 km, men 7 km-runden virket etter hvert som et fornuftigere – og mer levelig – alternativ.

Men så begynte jeg selvfølgelig å føle meg elendig i går. Vondt i halsen, kald og varm. Ut på kvelden tikket det inn en melding fra Hilde som hadde fått vondt i halsen og ikke kunne stille. Fornuftig, selvfølgelig. Men så hadde jeg en liten djevel på den ene skulderen som hvisket at trening ofte tar knekk på gryende forkjølelser; og i løpssammenheng har jeg vel en tendens til å høre på den djevelen… Når det attpåtil ble pent vær, var det liksom ikke så mye å tenke på, og hele familien kjørte av gårde til Nesodden i formiddag.

Så vidt jeg forsto var det uvanlig mange deltakere også på Skaubygdaløpet i år – de fleste på halvmaraton, som vanlig. Anna, Marit og Torfinn satte av gårde kl. 12. 12.10 løp Caroline (som ferskt medlem hos Vidar) barneløpet, og 12.30 var det start for Hanne, Inga og meg.


Inga, Hanne og meg

Jeg hadde uansett ikke tenkt å løpe så fort, og når jeg nå i tillegg var blitt syk, skulle jeg i hvert fall ta det med ro. Men jeg undervurderer alltid hvor mye saktere det går i terreng – og hvilket terreng! Etter en km begynte folk å gå oppover, og jeg lot meg ikke be to ganger. Problemet var bare at bakkene ingen ende tok, det gikk bare oppover, oppover, oppover. Pulsen var skyhøy og humøret i bånn. Dette kom jo til å ta over en time! Da jeg kom til drikkestasjonen litt før 4 km var jeg fullstendig resignert og gadd ikke se mer på klokka. Men da hadde vi heldigvis nådd toppen, og resten var omtrent bare nedoverløping. Riktignok ganske krevende, med mye røtter og steiner, men jeg kunne i hvert fall løpe ordentlig igjen. Og etter hvert plukket jeg den ene skolegutten etter den andre! Billige poeng, jeg vet, men man får ta med seg det man kan… Det var dessuten utrolig vakkert nedover der – på ett punkt åpnet landskapet seg, med fantastisk utsikt over en knallblå Oslofjord. Hadde jeg hatt noe pust igjen å miste, ville jeg garantert gjort det der. Men ved 6 km forsto jeg at jeg hadde sjans til å komme meg inn under 50 min, og da var det jo bare å peise på. Tiden min endte på ca. 48.30.

Subbingen får vike i oppløpet


Hanne får drahjelp av Ingrid de siste meterne

Jeg har fått en voldsom respekt for orienteringsløpere etter dette – og for de tøffingene som løp den lengste distansen. Tro om jeg tør neste år…? Jeg har i hvert fall bare pent å si om organiseringen, merkingen av løypa og humøret til løypevaktene. Jeg forstår godt hvorfor Torfinn alltid har vært så begeistret (selv om prestasjonen hans overgår min forståelsesevne).

Til og med krefter til en liten spurt!

Oppdatert: Bilder lånt fra Skaubygdaløpets nettside


Nå er det tid for te, dyne og fornuft.



23 kommentarer:

  1. Flott gjennomført, og klem til deg med ønske om god bedring!

    SvarSlett
  2. vel blåst :-) Jeg lo godt av "var jeg fullstendig resignert og gadd ikke se mer på klokka". ÅÅååååå DER har jeg vært mange ganger altså!!! ;-)

    Det var uansett veldig bra levert Astrid og god bedring nå; roe ned litt under et pledd i kveld kanskje ;-)

    SvarSlett
  3. Si meg, regnet det ikke i det hele tatt i Oslo idag? Her har vi hatt vekselsvis torden, fossregn og strålende sol. Jeg hadde forventet meg en skikklig sølerapport og så er det bare tørr velstand og antisubb??

    Ser jo ut som du er i riktig fin driv på bildet og under 50 i slikt terreng og (p)syk også er jo en strålende prestasjon -))

    SvarSlett
  4. Herlig løpsrapport! Håper du ikke blir syk nå etterpå - godt regnet kom senere:-)

    SvarSlett
  5. Frk. Virrum: Takk :)

    Silja: Hahaha, ja det er rart hvor mye gøyere det er etterpå enn underveis ;)

    Ingalill: Beklager skuffelsen! Jeg var bombesikker på regn selv - stakkars Caroline måtte løpe i barneløpet i gummistøvler fordi jeg stolte blindt på værvarslet.
    - Å fullføre det løpet der er i seg selv en strålende prestasjon, skal jeg si deg! :-)

    Siri: Jo, det gjør jeg nok, men det hadde jeg blitt uansett... Glad jeg ikke gikk glipp av det blodslitet der! Du må være med neste år, *da* er vel magemusklene tilbake!

    SvarSlett
  6. Vel blåst! Ikke rart du synes det var tungt, det synes nok ALLE opp den bakken der, og du har jo hatt en ganske lang løpefri periode. Moro å løpe i skogen, selv om det ikke går fort er det skikkelig trening, for hodet også. Man må jo planlegge hvert skritt. Håper leggene skikker seg og grumset i halsen tar seg en tur!

    SvarSlett
  7. Det løpet der hadde jeg aldri turt å løpe, det gjelder jo forsåvidt de fleste løp, men du har all min beundring
    , men jeg synes litt synd på hun som måtte løpe i gummistøvler da -))

    SvarSlett
  8. Anna: Hjernetrim, ja det var det faktisk også :)

    Ingalill: Pfff, hvordan skal hun bli et løperess hvis hun ikke pushes litt som seksåring... Neste gang blir det å dra et bildekk etter seg!

    SvarSlett
  9. Så koselig å se deg! Men du løp, enda du var syk, håper ikke formen ble verre av det. De bakkene kunne ta knekken på en gråstein! Hvordan gikk det med leggene? Mine klarte seg overraskende bra - er ikke i tvil om at underlaget er perfekt for dem.

    SvarSlett
  10. Modig å melde seg på og modig å gjennomføre tross sykdom. Respekt! Løping i gummistøvler tar kanskje knekken på enhver løpsglede, men men - du er en veldig ansvarsfull mor da, det skal du ha, hehe.

    Håper du ble kvitt gryende sykdom og er på beina igjen!

    SvarSlett
  11. hehe..herlig rapport..og motbakker er blytungt og jeg kan levende forestille meg hvordan en laaaaang motbakke i ett løp vil fortone seg:)

    krysser fingre for at formen er bra i dag...:)

    SvarSlett
  12. Marit: Ja, det var veldig hyggelig! Bakkene var fæle, men jeg tenker at neste gang vet vi i hvert fall hva vi har å forholde oss til.... Og da blir det kanskje lettere å holde humøret oppe. Skal du være med på Nordmarkstravern? God trening til det (selv om jeg synes at denne løypa var mye tyngre enn Halvtravern).
    Leggene har jeg ikke kjent noe til siden! Det er i Skaubygda vi burde trent...

    Janicke: Til mitt forsvar får jeg legge til at hun var strålende fornøyd med å få medalje (og at hun har fått nye, fine løpesko og løpetights til friidretten hun har begynt på :) )

    Marit: Jeg tenker at det er i sånt terreng man burde trent.... Da hadde man blitt god, da!

    Jeg er selvfølgelig blitt skikkelig elendig - men jeg insisterer nå på at det hadde jeg blitt uansett ;)

    SvarSlett
  13. Enig, jeg synes også dette var tyngre enn Halvtravern, både brattere og myyye lengre! De siste kilometerne var ufattelig lange... Er gira på Halvtravern, blir piece of cake det nå! hehehe

    SvarSlett
  14. Du løp jo lengre også, da. Jeg løp bare halvparten så langt som Halvtravern, men syntes likevel det var tyngre ;)

    - Du burde prøve Fredrikstadmarka rundt, *det* er piece of cake og walk in the park, det, 20 km rett fram i forhold til dette! Gleder meg allerede!

    SvarSlett
  15. Du er tøff Astrid, mye moro og lese fra deg. Eneste bloggern jeg stikker innom en gang i blant. God bedring;-)

    SvarSlett
  16. Gratulerer med vel gjennomført løp! 7 km i terreng høres jo helt perfekt ut egentlig. Akkurat passe langt. :o)

    SvarSlett
  17. Gratulerer med vel gjennomført løp!

    Jeg ser du har en garmin-klokke, er det en 305? Vet du i så fall om den viser klokkeslett (under trening), eller om den overhodet ikke fungerer som vanlig klokke?

    SvarSlett
  18. Anonym: Takk, og takk :-)

    Toneklone: Det føltes veldig langt, men det er i hvert fall mer passende enn 21,1 km sånn formen min er nå... Uansett en veldig fin tur, skulle gjerne hatt et sånt terreng utenfor stuedøra!

    Anonym: Ja, det er en 305, og ja, den kan vise klokkeslett mens du løper! Du kan velge mellom veldig mange forskjellige visningsalternativer, og klokkeslett er ett av dem. Noen ganger har jeg klokkeslett i store tall over hele skjermen, andre ganger har jeg det i mindre tall sammen med andre målinger (tempo, distanse, puls...).

    SvarSlett
  19. Kjempebra! Imponerende! :-)

    SvarSlett
  20. Hvordan var denne løypa i forhold til Råskinnet?

    SvarSlett
  21. Nina: Takk :)

    Lille søster: Jeg synes den var tyngre. Ingen flate partier i det hele tatt, bare opp og ned. Man slipper jo søla og alt det der såklart - men da får man heller ikke de naturlige "pausene" som gjør at pulsen blir litt mer utholdelig.

    Men så hadde jeg feber i kroppen da jeg løp på søndag - gikk ned for telling etterpå og var helt elendig i går - så det er mulig jeg opplevde det som hardere enn det egentlig var...

    SvarSlett
  22. Jeg blir sliten bare av å lese RR... hihihi
    Av og til er det tungt og trått, men da setter du desto mer pris på når alt føles så utrolig lett og bena bare flyr.

    SvarSlett
  23. Det er sant Camilla - når den dagen en gang kommer :)

    SvarSlett

 
Blogglisten