Løpsteknikk i parken

Hanne Lyngstad var med på Treningscamp i går, og fortalte litt om grunnleggende prinsipper for løpsteknikk. Jeg fulgte selvfølgelig ekstra interessert med da hun kom til steget, og ble ikke overrasket da hun påpekte at man ofte får vondt i beinhinnene av å lande på hælen med foten for langt framme. Foten bør være så rett under hoften som mulig når den treffer bakken. Jeg er ganske sikker på at jeg selv landet med foten for langt framme før, og at det forklarer hvorfor ting går mye bedre nå som jeg har endret steget. Ellers fokuserte hun på armbruk (ekstra viktig i oppoverbakke), at skuldrene skal være senket for å kunne puste ordentlig, og at man bør prøve å ha blikket rett forover. For ikke å snakke om at man bør trene kjernemuskulaturen, da. Jeg hadde egentlig tenkt å droppe styrketreningen etter intervallene, men kunne jo ikke det da...

I går løp jeg inn nye sko! Etter at jeg solgte begge Adizero-parene og Sauconyene er blitt Sats-sko, har jeg faktisk bare Glidene igjen. Jeg elsker dem, men det er jo godt med variasjon, og jeg hadde lyst til å se om sko med liten høydeforskjell mellom hæl og tå kunne få  meg litt lengre frampå. Da ble det Nike Lunaracer, som jeg har hørt veldig mye pent om fra Torfinn.

Førsteinntrykket er veldig positivt. De er superlette, supermyke, og jeg får (forhåpentligvis) den stabiliteten jeg trenger ved hjelp av spesialsålen min. Deilig å springe med lettvektere på intervalltrening igjen!

Og det var deilig å springe intervaller igjen, utrolig nok. Jeg pleier å være veldig streng med meg selv når jeg løper rundt der, misfornøyd når jeg løper korte runder, misfornøyd når jeg hater, misfornøyd hvis pulsen er for lav, misfornøyd hvis pulsen er for høy... Men i går var jeg fornøyd med egen innsats. Jeg startet rolig med den minste runden - selvfølgelig bare fordi jeg var engstelig for leggen - men da både legg og hode var på min side, utvidet jeg med en lengde. Forrige gang lå leggsmertegrensen på ca. 5 min/km, denne gangen hadde jeg ingen smertegrense, og kom meg ned på 4:20-4:30 på de raskeste rundene. Det er godkjent! Kjernemuskulaturen derimot er helt fraværende, Lise Marit teller et halvt minutt for lenge på hver øvelse... Tsk tsk. Planken må jeg definitivt trene mye på fram mot maraton, så jeg ikke ender opp i 90 graders vinkel.

Førstkommende mandag arrangerer Treningscamp motbakketrening - bli med, bli med! Det er jo både supereffektiv og skånsom trening. (Selv om jeg har Oslos bratteste i friskt minne. Løpet var moro, men ikke stølheten etterpå!) Jeg er også litt fristet til å kaste meg på Nordmarka Halvmaraton, etter at Gøril meldte seg på. Vi får se om jeg får det til. Denne helgen reiser vi på hytta i Valdres, så da får det bli langtur i kupert terreng - igjen...