Jeg var ikke helt innstilt på å løpe konkurranse og presse meg veldig i går, så jeg visste hele tiden at det ikke kom til å bli full pinne og gogogo fra start. Dessuten hadde jeg lyst til å prøve å ikke slite meg ut lenge før mål - for én gangs skyld. Jeg skulle ta det som en rolig tur, nyte naturen osv. osv. Men som de fleste sikkert har merket, er ikke det så lett med nummerlapp på brystet. Jeg løp rolig og med litt lavere puls enn ved andre halvmaraton, og ble aldri forferdelig sliten, så sånn sett gikk det som jeg ønsket. Men det er vanskelig, jeg synes i hvert fall det, å være helt fornøyd med å subbe i bakevja når det tross alt er et ordentlig løp. Og da blir det verken fugl eller fisk - ikke god fart, og ikke en god opplevelse. Jeg er sikker på at jeg kunne ha løpt raskere enn 2.06 hvis jeg ikke hadde vært så feig i bakkene (jeg kan ikke fordra bakker!), og sliten ble jeg uansett. Men det ble en god treningstur, og jeg har bare positivt å si om arrangementet. Løypa var fin (om enn mer kupert og tungløpt enn jeg hadde håpet på). Bevertningen underveis var virkelig helt enestående. Omtrent annenhver kilometer (!) ble vi tilbudt vann, sportsdrikke, cola, rosiner, bananer og svamper. Det var utrolig deilig i varmen. (Hva skjedde med de 16 gradene som var meldt? Det var ikke like hett som forrige helg, men temmelig varmt likevel.) Kongsvinger er et stykke unna Oslo, men det var veldig hyggelig å kjøre sammen med Kristine (takk for skyss!) og de andre fra Treningscamp.
Klokka ville ikke laste ned økta til datamaskinen, så jeg har dessverre ikke noe data å legge ut... Men snittpulsen endte på 178. Jeg var ikke så sliten etterpå som jeg pleier, så det er i hvert fall noe positivt å ta med seg.
I dag løp jeg 30 minutter veldig sakte på Sats (4,3 km). Jeg har ikke vondt i leggen, men musklene foran på lårene har tydeligvis fått juling denne uka. Etter langturen forrige søndag hadde jeg vondt for å bøye knærne og sette meg ned, og det ga seg ikke helt før det ble like ille igjen i går. Jeg skjønner at jeg har mye stølhet å se fram til...
I ettermiddag har vi gått en liten tur i skogen ved Bogstadvannet. Det er vel ingen overraskelse at jeg koser meg i regnværet!
.JPG)
Innlegg
Skjønner godt "hverken fugl eller fisk-følelsen" - det blir jo litt sånn, men jeg tror likevel du gjorde det rette. Det er jo en skikkelig god treningsøkt og trening på lange løp og å innta drikke/næring underveis. Bortkastet var det i alle fall ikke. Dessuten blir jeg bare gladere og gladere for hvert av dine innlegg som bare omhandler stølhet og ingen vondter! (c:
SvarSlettSå godt at du fortsatt ikke kjenner noen (varige) vondter! :o)
SvarSlettHørtes ut som et veldig fint løp, med drikkestasjoner etter min smak.
Gratulerer!
SvarSlettDet var da voldsom til disiplin?
(og streetsmarts?)
, som Janicke er jeg fornøyd bare leggene dine holder, for da kan jeg oppskrifta, subbe, subbe osv. Det er betryggende og lover godt for framtida.
2,06 og lav puls er respektabelt, og lander jeg der under OM, skal jeg være strålende fornøyd, når vi kommer så langt har du sikkert rundet i Berlin, under 2t!!
(som alltid like optimistisk på andres vegne -)
Janicke: Nei, bortkastet var det i hvert fall ikke! Men framover skal jeg være snill med meg selv og løpe litt flatere løyper :)
SvarSlettToneklone: Ja, det kan absolutt anbefales!
Ingalill: Jeg så faktisk en maratonløper som egentlig gikk kappgang. Hadde lyst til å stoppe ham og invitere ham med som æresmedlem i subbeforeningen vår, men besinnet meg i siste øyeblikk. Museskritt, museskritt, museskritt, det er mantraet...
- Ikke gi meg prestasjonsangst nå! ;)
Kan tenke meg han hadde blitt glad da maratonløperen -))
SvarSlettHmm, rart det der med den nummerlappen, da teller liksom ikke sånn passe innsats. Men det er jo helt strålende at leggene ikke verker (bare ikke bli for ivrig nå...)
SvarSlettMuseskritt er tingen altså...det hjelper for å unngå vondter. og jeg synes jo 2.06 er kjempebra jeg..hadde jeg klart det så ..ja..jeg vet ikke helt..men noe stort i premie til meg selv ville jeg i allefall fortjent:)
SvarSlettBra jobbet Astrid. Selv om det ikke ble fugl eller fisk så ble det iallefall en meget god treningsøkt og helt sikkert en god gjennomkjøring før Berlin.
SvarSlettIngalill: Ja ikke sant... Du kan jo tenke deg hvor sliten han var, stakkars mann...
SvarSlettAnna: Jeg følger programmet videre, men kommer til å roe ned med en gang (hvis!) jeg får vondt igjen. Jeg har lært, helt sant :)
Marit: Det er absolutt ikke noe galt med 2.06! Tvert i mot, jeg synes at å fullføre en halvmaraton er en prestasjon i seg selv, uansett tid. Det er bare det at jeg endte opp med 2.06 på min første halvmaraton for lenge siden og jeg føler at jeg har stagnert litt... Men dette var jo veldig kupert da, så du har rett, jeg bør være fornøyd!
Peer: Ja, absolutt! Men nå holder det med skogsløp :P