fredag 17. juni 2011

Løping i kupert terreng: At jeg aldri lærer!

De siste tre dagene har jeg vært på Soria Moria. Høyt over Oslo, med en fantastisk utsikt over endeløse skoger. Når man er på et seminar for å skrive artikkel har man selvsagt god tid til å gjøre andre ting, og min store plan var å løpe en tur i skogen. Ved lunsjbordet ble det snakket om å jogge ned til Ullevålseter og opp igjen, og en stipendiatkollega ville være med. Det ante meg at det ikke var en veldig god idé, da han virket rimelig veltrent, men greit, det var uansett for sent å feige ut. Jeg ga beskjed om at jeg kom til å løpe i mitt tempo, og så fikk han heller dra fra meg hvis det ble for sakte.

Soria Moria. (Fra frigg.uio.no)

Problemet er jo at jeg ikke er så god til å finne ut hva "mitt tempo" bør være - fordi jeg aldri lærer at kupert terreng er så uendelig mye mer slitsomt å løpe i. Og hadde jeg visst hvor kupert det er mellom Frognerseteren og Ullevålseter, hadde jeg antagelig ikke tatt den turen med følge i det hele tatt. Jeg startet optimistisk i nedoverbakkene, men fikk fryktelig høy puls med en gang det gikk litt oppover. Spesielt i en H@*V&$%S seig bakke et lite stykke før Ullevålseter følte jeg at jeg var på grensen til å kaste opp, besvime og hallusinere på en gang. Vel framme forsynte jeg meg godt fra springen bak låven, og insisterte på en liten pause før vi løp tilbake (jeg tror egentlig kollegaen min også satte pris på det, selv om han virket mer uberørt av alle bakkene enn meg). Jeg grudde meg forferdelig til returen. Hvordan skulle det gå, når jeg nesten tok min død av å løpe "ned" til Ullvålseter? Det gikk jo selvfølgelig ikke bra. Da jeg bikket 190 i puls etter noen bratte bakker innså jeg at jeg måtte gå resten av bakkene, ellers kom jeg til å få et illebefinnende midt i skogen. Uff, det var fælt, så fælt. Jeg er virkelig i dårlig form for tiden. Jeg skjønner nå at kondisen var en helt annen da jeg i høst løp tur-retur Skøyen-Ullevålseter i høyere tempo med 165 i snittpuls. Men formen skal tilbake dit! Gårsdagens økt var et godt skritt i riktig retning. Den endte heldigvis ikke med fullstendig kollaps, selv om jeg nektet å løpe en meter til da vi var vel oppe på Frognerseteren og bare hadde enda flere oppoverbakker igjen å se fram til. Heldigvis var kollegaen min også litt redusert under middagen...


Det ser jo så lett ut...?  (Fra allposters.com)

Det blir dårlig med konkurranser framover. Jeg er påmeldt Blomstermila i Drøbak i morgen, men det passer ikke med familiens planer å reise så langt - og tre dager på hotell gir meg ikke noe trumfkort i forhandlingene. Kanskje får jeg til St.Hansgaloppen neste fredag i steden. Gleder meg til referat fra de som skal løpe Skogsmaraton i morgen - gærninger!

13 kommentarer:

  1. Jeg synes det er kult jeg, at du bare kaster deg ut i det og blir med på slikt selv om det skremmer deg. Turen høres (og ser på kartet) tøff ut, så de fleste ville nok vært litt reduserte både underveis og etter det der. Utrolig hvordan du kjemper deg frem, med den innsatsviljen bør du komme raskt tilbake i form. (c:

    SvarSlett
  2. Jeg løper jo ukentlig i dette området og kan bekrefte at disse bakkene kan ta motet fra flere :-) Sprekt gjort Astid å kaste deg ut i det!! Hva med iForm løpet i m orgen? Eller er asfalt ikke et alternativ?? Galoppen neste uke er fint underlag og turen i går var jo PERFEKT trening i forhold til dette løpet ;-)

    SvarSlett
  3. Janicke: Tja... litt dumt og naivt, kanskje heller? ;) Jeg skjønner ikke at jeg ikke bare kan akseptere at jeg må løpe mye roligere i kupert terreng, og at jeg må slutte å løpe sånne turer sammen med folk som er altfor spreke for meg. Men god trening, ja, det tror jeg det var!

    Silja: Uff, det skulle du ikke sagt, kanskje jeg dropper St.Hansgaloppen likevel ;) (men nå skjønner jeg hvorfor du er så sprek!)
    - iFormløpet får gå uten meg så lenge de ekskluderer gutta.

    SvarSlett
  4. Det er så lett å ta seg helt ut når man løper i følge. Er jo ikke noe moro å være det "svakeste leddet". Syns du holdt ut bra med så høy puls. Her må vi se det positive;-)

    SvarSlett
  5. Takk, Camilla, du har helt rett ;)

    SvarSlett
  6. Du er ihvertfall mye tøffere enn meg. Det finnes for tiden ikke en bakke som er for liten til å gå i. Tror ikke jeg har løpt opp en bakke siden høsten 2010 - )

    - tar lærdom av dette og skjønner at følge må man rekruttere fra de som startet løpingen igår, selvfølgelig etter å ha spionert seg fram til at de ikke var hemmelige juniormesteret i gamledager.

    Kanskje ser du meg i morgen, jeg skal løpe i harepusdrakt og vinne et hus.

    SvarSlett
  7. Du er jo kjempeflink! So what, at pulsen er høy? Du løper, du er frisk, det er sommer. Til høsten tar du dødsbakken lett. Ka-pow!

    SvarSlett
  8. Jeg liker den innstillingen, Anna! Ka-pow! :D

    SvarSlett
  9. Henger meg på Anna! U go girl! :-)

    SvarSlett
  10. Flott innstilling. Går du for halvmaraton eller maraton i 2012?

    SvarSlett
  11. Hei! Vel, det spørsmålet tror jeg jeg får svare på etter at jeg har løpt maraton i september (Berlin)... Men det er vel lov å tenke maraton, i hvert fall? :)
    - Hva med deg?

    SvarSlett
  12. (Det ser jo forresten av bloggen din... Lykke til med forberedelsene! :) )

    SvarSlett
  13. Ser den! Masse lykke til i Berlin iallefall, skal følge bloggen din framover. Så håper jeg du blir med å løpe maraton neste år. ;)

    SvarSlett

 
Blogglisten