Tilbake i Oslo

Det er godt å være tilbake i Oslo. Godt å kunne følge norske nyheter, se blomsterhavet og Regjeringskvartalet med egne øyne, samtidig som det er helt grusomt og i det hele tatt ganske vanskelig å begripe hva som har skjedd.

Men som så mange andre synes jeg det er godt å trene når det blir litt for mange vonde inntrykk å fordøye på én gang. Og trening har det blitt mye av den siste uka, faktisk hele 55,7 løpte km. Jeg begynner å innse at Berlin maraton bare er åtte uker unna og at det er på tide å øke innsatsen. Kroppen tåler det fint så langt! Det er litt verre med selvtilliten. Jeg føler at kondisen begynner å komme tilbake, og har kost meg med flere turer i litt raskere tempo enn den tralten jeg drev med en stund. Men jeg begynner å ane hvor utrolig langt 42 km er... Jeg har jo aldri løpt noe i nærheten overhodet. Ifjor høst hadde jeg en tur på 26 km, og i dag skulle jeg prøve meg på 24. I går lovte yr.no meg overskyet og regn fra kl 11 til 14, og det passet jo perfekt for langturen min. Jeg fylte drikkesekken med nesten 2 liter vann og pakket ned en gel (har aldri prøvd det før). Satte avgårde mot Sandvika, som viste seg å være nøyaktig 12 km unna, så det passet jo perfekt. Startet rolig og bekymret meg ikke altfor mye over at regnet så ut til å være veldig forsinket. Den eneste bekymringen var drikkesekken, som gnagde fryktelig inn i høyre skulder (selvfølgelig hadde Noen vært og justert på snorene siden sist!). Men jeg slipper jo sekk i Berlin, så det problemet kan jeg i hvert fall bare smile av. Det var verre med varmen. Å, så tungt. Ikke et vindpust. Dessuten var løypa veldig mye mindre flat enn jeg trodde - den gikk faktisk bare oppover, i begge retninger? Merkelig. Jeg kom meg greit til Sandvika, der jeg stoppet et par minutter for å få i meg den utrolig ekle gelen. Og deretter var det egentlig bare tungt og slitsomt. Vannet tok slutt 5 km hjemmefra. Og de siste kilometerne tenkte jeg bare: Hvordan i alle dager skal jeg kunne klare 18 til? Forhåpentligvis blir det ikke så varmt i Berlin, og jeg har fortsatt noen uker på meg til å øke lengden på langturene. Men jeg skal innrømme at akkurat nå gruer jeg meg ikke så lite...

Da jeg kom hjem fra ferie lå en gave og ventet fra min snille storebror:

Den er fantastisk morsomt skrevet. Mer kommer når jeg er ferdig med å lese!

For detaljer om alle treningsøktene de siste ukene, se loggen min på jogg.se. Flere av dere som er der, forresten?