søndag 14. august 2011

Ukas langtur

Jeg har ikke helt hatt inspirasjonen denne uka. Mandag og tirsdag hadde jeg treningsfri, og gledet meg til Treningscamp-intervaller onsdag kveld. Tidsnød denne uka gjorde at jeg planla å løpe ukas langtur - 26 km - torsdag morgen, så jeg tok det veldig pent og løp bare korte runder. Likevel fikk jeg vondt i venstre legg. Utrolig rart, den har jeg jo ikke kjent noe til på evigheter. Men det bekrefter hva jeg tror: intervaller er tøffere for leggene mine enn annen løping. Vanskelig med muse-kappgang-skritt i 4.30-tempo... Uansett, jeg fant ut at jeg burde utsette langturen og heller ta en rolig subbetur dagen etter. Men det var så tungt! Jeg startet med 10 runder på Bislett før jeg løp hjem (totalt 7,6 km/46 min), og de ti rundene var så tunge, blytunge. Bedre var det ikke å løpe 6,7 km på 45 min dagen etter på Sats - enda saktere, men like tungt. Hvordan i alle dager skal jeg kunne løpe maraton når jeg blir sliten av 6 km? Takler jeg ikke å trene 50 km i uka, er det det som gjør meg sliten? Jeg begynte å grue meg noe voldsomt til søndagens langtur. Egentlig skulle jeg løpt den på hytta, men pga. enda mer tidsnød ble vi i Oslo. Løpe til Sandvika en gang til? Neeei. Løpe 65 runder på Bislett? NEI. Det fristet ikke å løpe langt noe sted. Men jeg gir meg ikke så lett, når Berlin er så nært. Jeg tenker på løpsgleden som formidles i Born to run. Denne fantastiske boka som dere må lese alle sammen, både løpefrelste og ikke-løpefrelste. Den handler om mye rart, men i bunn og grunn er den røde tråden hvor glad man kan bli av å løpe og hvor fantastisk det er å gjøre bare det, uten å fokusere på alt mulig annet dilldall. Jeg tenkte også litt på hvor overstadig lykkelig Miranda ser ut til å bli av hver eneste langtur. Kan hun, så kan vel jeg.

Av en eller annen grunn litt mer panisk i blikket enn Miranda...

Dagens utflukt startet ved Hammern, og skulle først gå opp til Bjørnholt, og så hjem via Sognsvann. Høydeforskjellen var pinglete (mer ned enn opp), men nå har jeg plaget meg selv med så mange kuperte skogshalvmaraton at jeg fortjente en litt lettvint løsning. Jeg skulle løpe sakte, med lav puls.

Været var perfekt. Kjølig, jeg løp faktisk med både t-skjorte og langermet trøye. Litt yr innimellom. Vindstille.

Av en eller annen grunn stemte alt annet i dag også. Det var mye oppoverbakker i begynnelsen, men jeg klarte å holde pulsen lav og ble overhodet ikke sliten. Manhattan Skyline ga meg gåsehud. Sekken var overhodet ikke tung, selv om den var stappfull av vann. Vips var jeg oppe på Bjørnholt, og vips var jeg nede igjen. Hadde jeg våknet opp med en annens kropp i dag? Kunne jeg løpe oppoverbakker i sone 2?

Saken var at jeg hadde sko som fløy i dag. Jeg ville prøve ut Lunaracerne på en langtur, og det er bare en ting å si om dem, de er fantastisk gode og lette. Samtidig var jeg litt bekymret for om det var lurt å løpe så langt med dem. Jeg hadde nemlig ikke puttet oppi spesialsålene (fikk så gnagsår da jeg hadde dem i Sauconyene forrige helg), og ble veldig fort sliten på innsiden av høyre fot. Fotbuen der har jo blitt satt helt ut av spill siden jeg fikk de stabiliserende sålene. Men det gjorde aldri vondt, og nå i ettertid kjenner jeg ingenting. Litt usikker på hvor mye jeg skal bruke skoene på langtur framover, men de har plass til tærne mine, så de får nok i hvert fall være med til Berlin!

Etter 19 km, ved Sognsvann, tok jeg en kort spisepause. Jeg hadde med en New Energy. Jeg vet at det er godteri og ikke godkjent treningsernæring, men den er god, og jeg synes jammen jeg er masochist nok som det er om jeg ikke også skal tvinge i meg gele som minner om noe som ikke egner seg på trykk... Sjokoladen gikk ned på høykant, og så var det bare nedoverbakke hjem til Skøyen. 27,3 km / 2 t 54 min. Jeg begynte å få vondt i rygg, hofter, lår (les: overalt), men var ikke sliten, og følte at 15 km til absolutt ikke virket avskrekkende. Så fantastisk å få en sånn opptur, endelig! Jeg har slitt meg gjennom langturer i hele sommer uten å få noe særlig godfølelse, jeg har stagnert og lurt på når det skulle løsne. I dag skjedde det! Jeg tok et par trappetrinn i en sleng - og gleder meg allerede til neste langtur.

17 kommentarer:

  1. Hva?? er ikke New Energy helsekost? ;-) Har du lyst har du lov, og den ER god! Det viktigste er jo at du får i deg noe karber og det er jo pluss at det smaker godt. Moro å lese om en langtur og at du gleder deg til neste.

    Sålen kan du få tilpasset bedre hvis du drar til bake til nimi. Det er visst vanlig å komme tilbake. Tror jeg skal det med min såle.

    SvarSlett
  2. Alt som er godt er godkjent på langtur. Sånn er det med den saken:) Jeg fikk nesten lyst på rolig langtur i skogen selv. Det høres fantastisk ut:)

    SvarSlett
  3. Slenger meg på Marit, en langtur i skogen frister. Skal melde meg på halvtravern. Viktig m sånne gode opplevelser. Og fremskritt kommer gjerne i jafs, når du minst venter det. Mon tro det sitter mest i hodet?

    SvarSlett
  4. Det var en imponerende tur ! Meget bra å gjennomføre en slik tur uten å bli spesielt sliten. På slike lange turer er alt bare næring og ikke godter. :)

    Jeg har ikke løpt så lange turer som det du har gjort ennå. Skal prøve å øke lengden på langturene utover høsten nå, med et mål om å klare å gjennomføre et par 30 km's turer før Frankfurt maraton.

    SvarSlett
  5. Så herlig Astrid!
    Jeg må få byttelåne meg til den boka da, når det passer:-)

    Heier på deg!!

    SvarSlett
  6. Camilla: Ja, det er vel sukker som er tingen, er det ikke det - da funker vel sjokolade bra :) God idé å dra tilbake til Nimi og få sålen justert, tror han nevnte at det gikk an ja!

    Marit: Det er så deilig å løpe i skogen, altså. Bare trær og ingen forstyrrelser, ingen irriterende trafikklys og biler... :)

    Anna: Ja, meld deg på Halvtraver'n! Jeg er så lei for at jeg ikke kan den dagen, for det er et helt spesielt løp. (Men du er vel sprek nok til den fulle distansen? :) )
    - Helt enig i at veldig, veldig mye sitter i hodet. Kanskje det gikk så bra i går fordi jeg var innstilt på at det skulle gå dårlig, men at jeg i hvert fall skulle ha en hyggelig tur...

    Peer: Ja, prøv! Hemmeligheten er å løpe sakte nok :-) Sikkert lurt å øke lengden gradvis.

    Siri: :) - Klart du skal få låne bok!

    SvarSlett
  7. Fikk nesten tårer i øynene, her jeg sitter med 2.dagsbakrus, og bein som sikkert ALDRI kommer til å løpe igjen, etter jeg vrikket, viklet på skyhøyehæler over humpete gresspelener, før jeg fikk den lyse ideen at jeg har jo joggesko i posen, hvorfor ikke jogge de 2km hjem, 7 om morgenen med 47 i promille.
    (kan knapt gå på kneet.)

    Nuff om me.
    Det var en fantastisk inpirerende rapport som gir håp om at andre også kan løpe over 20. Farten var jo også relativt høy.
    (psstt, så var det dette med km-lapsen da??)

    SvarSlett
  8. Løping morgenen etter intevaller i parken er tungt, punktum finale. Jeg har gått på en liten smell med en kjapp distanseøkt torsdag morgen. Never again! Herlig meg langtur i skog og mark, jeg gleder meg allerede til helgen med løpemuligheter :) Kanskje vi sees allerede onsdag?

    SvarSlett
  9. Har også slitt med motivasjonen i det siste, men dette var jo inspirerende!

    SvarSlett
  10. Og slutter meg til det om intervaller: får alltid vondt etterpå!

    SvarSlett
  11. Ingalill: Neimen, neimen. Fyllejogg, nei nei! Håper du ligger rett ut med is på kneet og tenker på alle de rolige langturene du skal ta når det (veldig snart) ordner seg!
    - Ha ha, km-laps, ja hva er det med dem, jeg er helt håpløs. Jeg klarer knapt å bruke iTunes skal jeg fortelle deg, hvordan skal jeg klare å stille inn på km-laps da? (Løsningen blir vel å aldri løpe intervaller mer)

    Anna: Takk! Aldri mer torsdag morgen! Jeg er litt usikker på om jeg tør løpe intervaller denne uka siden jeg fikk vondt forrige onsdag, men kanskje jeg kommer og lunter rolig rundt...

    Lille søster: Ja, kom deg ut i skogen så fort det slutter å regne :)

    SvarSlett
  12. Lille søster: Godt å høre at det ikke bare er meg, jeg er redd folk tror jeg bare prøver å snike meg unna ;)

    SvarSlett
  13. Så fin tur! Dere er så tøffe som løper så langt!

    SvarSlett
  14. Ble litt bekymret i starten av innlegget ditt, men det snudde seg heldigvis fullstendig etterhvert. Lake langturer kan være riktig så fine, og deter lite osm slår følelsem etter en slik langtur. Gleder meg til min neste jeg også. Blir også inspirert av Miranda. Har begynt å leke med tanken på en slik real langtur fordelt over flere dager som hun nettopp gjorde (300 km på fem dager). Neste sommer kanskje. (c:

    SvarSlett
  15. Lange skogsturer er bare helt nydelig! Har hatt noen fantastiske turer i Østmarka selv - hvor man glemmer tid og sted og avstand. Selv om jeg definitivt ville hatt mer vondt av å løpe så langt. Du er nok skapt for mange mil! Bare en New Energy som energi, og du går allikevel ikke på en smell? Imponerende, spesielt så lite som du har fått trent før sommeren. Ser lyst ut for Berlin!

    Må le, Ingaill, det er akkurat som å høre meg selv - jogge hjem fra fest med promille :)

    SvarSlett
  16. Jeg er også veldig lei meg for å ikke få med meg travern. Lekte litt med tanken på den fulle distansen også. Usj! Hvorfor må planer kræsje!

    SvarSlett
  17. Janicke: Ja, det snur ofte fort - heldigvis! Snakk om opptur! :) Nå bare gleder jeg meg til Berlin!
    - Ja, en sånn ferietur virker fantastisk. (Men hva gjør man med bagasjen?)

    Marit: Jeg har ikke løpt noe særlig i Østmarka, så der har jeg sikkert mange flotte langturer til gode (hurra!)!
    Så synd med Nordmarkstravern. Men neste år! Da løper vi hele!

    SvarSlett

 
Blogglisten