tirsdag 6. september 2011

Superaugust!

Status for august er gjort opp på jogg.se. 203,5 løpte km! Det var utrolig gøy å komme seg over 200 km-streken. Jeg håper det skjer snart igjen, for jeg har absolutt ikke hatt følelsen av å løpe for mye, det har bare vært positivt og godt for en ellers rastløs stakkar (dessuten er det herlig å kunne spise varm lunsj og restaurantmiddag hver dag i to uker i pommes-frites-land uten å gå opp et eneste gram!). Men jeg har ikke hatt tid til å tenke på det nært forestående maratonet på mange uker - jeg har fulgt treningsprogrammet på autopilot og har håpet at det ville holde. Men nå lyser det 18 dager på nedtelleren, og jeg har faktisk hatt min siste lang-langtur. Jeg er endelig hjemme igjen, og skal prøve å få tankene bort fra jobb og tilbake til løpingen (vi vet jo alle hva som er viktigst!). Været er på min side, jeg elsker dette høstregnet, så i kveld skal jeg bare kose meg på sofaen med laptopen og en stor kopp engelsk te, og lese så mye inspirerende maratonskriverier jeg kan finne.


Jeg håper at all mengdetreningen den siste tiden har satt meg i stand til å løpe maraton, selv om det har blitt lite intervalløkter. Det føles i hvert fall sånn, for på søndag hadde jeg nok en fantastisk langtur. Jeg jogget rolig ned til Torfinn, som ble med ca. 7 km (til Bygdøy Sjøbad) før han måtte forte seg tilbake. Siden han hadde dårlig tid ble de 7 km løpt raskere enn jeg pleier å gjøre på langtur - rundt 5.30-5.45-tempo. Ved 11 km var jeg alene igjen, senket tempoet og satte ut mot Fornebu. Planen var å løpe ca. 28 km, og det passet ganske bra med vending helt ytterst på Snarøya. Det var kjølig og begynte etter hvert å regne, men det var bare deilig. Etter flere langturer i Nordmarka var det helt skjønt å være tilbake på flat asfalt, og jeg fikk faktisk ikke vondt i beina som jeg har fått de siste gangene (det føles som om nedoverbakker på skogsvei gjør mer skade!). Ikke ble jeg så sliten heller. Såklart ble jeg stiv i beina etter hvert, men jeg følte aldri for å stoppe eller ta en pause. Snittempo var raskere enn planlagt maratontempo - 6.04. Hadde ikke familien ventet utålmodig hjemme skulle jeg gjerne tatt en runde til på Bygdøy for å komme opp i 35 km - men beina hadde sikkert godt av at jeg endte på 29 km og litt under 3 timer. Leggene er støle, så jeg tror jeg bør stå over Treningscamp i morgen også og heller ta en rolig runde (sukk).

Langturene den siste tiden har dermed vært som følger:
24 km - 21 km - 27 km - 31 km - (13 km) - 29 km

Ukene som kommer blir roligere, uten veldig lange turer. Jeg skal prøve å hvile meg så mye som mulig, og forsøke å unngå å bli forkjølet. Jeg har fulgt programmet temmelig slavisk, jeg har funnet ut at jeg trives godt med turer opp mot 30 km og at jeg har kapasitet til mer. Nå gjenstår planlegging og detaljer:

- Bestemme omtrentlig tempo
- Forbedre (og forlenge!) spillelisten
- Planlegge energiinntak underveis
- Prøve å huske på alt jeg må tenke på... gnagsårplaster, vaselin, klær...
- ?

11 kommentarer:

  1. Juhu!!!!

    Gleder meg med deg Astrid:-)

    SvarSlett
  2. Helt utrolig! Du klarer maraton så lett som ingenting nå!

    SvarSlett
  3. NYDELIG! (c: Dette ser jo ut til å gå veien. Det er jo egentlig helt utrolig at du kan løpe 29 km uten å få vondt nå. Over 200 km i august er knallbra! Jeg tror du er klar for maraton gitt. (c;

    SvarSlett
  4. Mirakuløs helbredelse?
    Viser ihvertfall at tålmodighet og stahet betaler seg. Jeg finner det fremdeles uforståelig at dere kan løpe så langt (og fort), og har fremdeles veldig, veldig lyst til å se det på tv.
    Close up and slow motion!

    (det burde vært sånn at du kunne velge deg startnummer å følge -)

    SvarSlett
  5. Siri: :-)

    Lille søster: "lett som ingenting" tror jeg nok er å ta litt hardt i - men jeg skal nok klare det, i hvert fall ;)

    Janicke: Det er mye til å være meg, i hvert fall! :) Tips til praktiske ting jeg må huske på? Håper du blogger om alle forberedelsene dine framover...

    Ingalill: Mirakuløst, nei! Husker du ikke hva jeg skrev om små skritt, rett rygg, smil?
    - Ha ha, jeg synes det høres uendelig kjedelig ut å skulle følge en som løper maraton i 4 1/2 time, omtrent som å se Hurtigruta på TV... :P

    SvarSlett
  6. fantastisk bra og meget mponerende :-) Dette fikser du lett som en plett; gjelder bare å passe på kroppen så du ikke blir syk!! jeg heier på deg! Silja

    SvarSlett
  7. Løping er veiktigere enn det meste;-)
    200 km, det er liksom opp en divisjon. Men sikkert det som kreves i maratonforberedelsene.
    Synes forslaget til Ingalill a la Hurtigruta var strålende, ihvertfall hvis det hadde blitt sånn "inni hodet til..." samtidig. Obligatorisk opplæring til alle førstegangs maraton-løpere.
    Har du noen mentaliserings-triks forresten? har lest at mange (Waitz, Radcliffe) telte skrittene sine når det ble tungt. Type 0-100 og på'n igjen.

    SvarSlett
  8. Meget bra jobbet. Med de langturene du har hatt i det siste så tipper jeg du fullfører Berlin med glans.

    Mye som skal tenkes gjennom før maratonløpet. Jeg ser at jeg iallefall har en bekymring mindre enn deg, og det er musikken. Jeg hører aldri på musikk når jeg løper (og svært sjelden ellers), så jeg slipper å tenke på det. Grubler litt på hvilke sko jeg skal bruke. Har prøvd litt forskjellig på langturene mine i det siste og Adidas Ride skoene er ihvertfall ikke lenger aktuelle. Så da står det mellom et Nike par og Boston skoene. Et maratonløp er jo også et godt påskudd for å kjøpe seg et nytt par. Vi får se om det kommer noe spennende på salg nå i høst.

    Ellers glad jeg har over 7 uker igjen. Føler jeg trenger tiden fremover til å få tatt flere langturer.

    SvarSlett
  9. Silja: Takk! Ja, jeg bruker raggsokker, skjerf og drikker te med honning... Vil IKKE bli forkjøla nå!

    Anna: Nei, jeg har ikke vært så flink til å trene på mentale triks. Jeg har prøvd litt på noe jeg leste i Kondis (tror jeg det var) - telle åndedragene fra 0-10 og så ned igjen. Det har ikke funket så bra, men kanskje jeg skal prøve å telle skritt? Ellers har jeg egentlig bare tenkt å fokusere på alle de gode langturene jeg har hatt i det siste, hvor deilige de har vært, og at maraton bare er noen skarve km lenger - og så blir det å se meg rundt, jeg har nemlig aldri vært i Berlin før!

    Per: Musikk er veldig viktig for meg når jeg løper alene! Men jeg tenker å ikke høre musikk hele veien, jeg skal ha det i bakhånd når jeg trenger en liten piff. Det blir sikkert mye å følge med på underveis, og det er slitsomt med musikk hvis det er mye trengsel. Dessuten skal jeg vel løpe med mannen min store deler av løypa, så vi får prate i steden :P
    - Sko er et vanskelig valg! Klart det er en anledning til å kjøpe noen nye - men gjør det snart, da, så du får løpt dem inn litt!

    SvarSlett
  10. Jeg gleder meg sånn til dere skal løpe i Berlin! Nesten mer enn jeg selv gleder meg til OM. :o)

    SvarSlett
  11. He he :-) Og *jeg* gleder meg til å være ferdig med maratonet, og ligge i sengen med laptopen og lese deres rapporter fra OM! :)

    SvarSlett

 
Blogglisten