onsdag 26. oktober 2011

Liten nedtur og stor drøm

Fort, et nytt blogginnlegg for å skyve det klamme peiskosbildet ned fra førstesiden.

Kroppen er deilig sliten etter en ny TC-økt. I dag feiret vi at nettsiden til Treningscamp har hatt over 100 000 visninger. Gøril og jeg hadde med boller, men folk fikk ikke vite at mine ble til slik:



Caroline har brukt høstferien til å bake boller for Treningscamp (hva har man ellers barn for?); men spiselige ble de, så mor tar gjerne på seg all æren.

Jeg tok det med ro denne gangen også for å ikke irritere leggen unødig - men den var skuffende sutrete. Jeg må la være å gå i den samme fella som ifjor - tro at "neste gang, da går det bra". Det går ikke bedre før jeg lar skaden gro, og det tar mer enn fire dager. Hvis jeg vil komme i form til våren, er jeg nødt til å hoppe i det og ta den forbaskede pausen . Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre det eneste fornuftige og droppe Lørenskog - og så ta den pausen som trengs for å bygge meg sakte opp igjen. Jeg vet jeg har sagt dette flere ganger siden maraton, men nå er jeg bare nødt til å ta meg i nakken før skaden setter seg seg skikkelig og vårsesongen nærmer seg med stormskritt. Det regner, er surt og kaldt, et perfekt tidspunkt for løpepause. Ta deg sammen, Astrid! 

Men for å holde ut ukesvis uten løping, trenger jeg et stort og motiverende mål for neste år (annet enn selve Hovedmålet, som er å kunne trene skadefritt i hverdagen). Jeg har allerede sagt at jeg skal prøve å løpe en god halvmaraton (etter mine begreper) i Fredrikstad i mars, og delta på den lengste distansen under Oslo Maraton i september. Men jeg trenger ett mål til, og har tenkt en del på hva det skulle være. Jeg har hatt et løp i bakhodet lenge, men har slått det bastant fra meg flere ganger, det kom aldri på tale, fristende eller ei... Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk likevel. Det dreier seg om intet mindre enn - trommevirvel - Nordmarka Skogsmaraton!

Grunnen til at jeg har nølt så lenge er at denne maratonen er veldig kupert og dermed tyngre enn en vanlig maraton. Dessuten er det jo rimelig folketomt oppi skauen; ikke noe "Lauf Astrid, lauf" hver hundre meter der, nei! Tiden min ville nødvendigvis blitt mye "dårligere" enn på et flatt asfaltmaraton. Men nå har jeg gått en runde med meg selv, og funnet ut at det har liten betydning. Jeg er ikke rask, kommer aldri til å bli det, og tenker at mitt lille bidrag til idretten heller får være å tørre å risikere en (relativt) dårlig tid, en dårlig plassering og med det gjøre smale løp litt mindre smale. Jeg vet at jeg klarer å løpe en maraton i Nordmarka, de 32 km i august ga i hvert fall mersmak. Det får bli mange langturer i området Sognsvann-Kikutstua i løpet av våren...

Selvfølgelig med den forutsetningen at jeg får orden på leggen igjen. Hvis ikke får jeg finne på noe annet hårete - triatlon, f.eks. Jeg er forresten tilbake på Sats-kjøret igjen; mandag hadde jeg første Bodypump-time på et halvt år. Det halve året har ikke forandret så mye - jeg var den svakeste i salen før avbrekket, og er det fortsatt. Men etter en lang høst og vinter med mye alternativ trening skal vi se om jeg ikke klarer å ta inn på syttiåringen med lilla hår - det får være Sats-målet mitt!

14 kommentarer:

  1. Det gleder et SATS-hjerte at du er igang igjen. Det er nå du bygger muskler, legger grunnlaget og forebygger skader, før neste års store utfordringer.
    Nordmarka skogsmarathon, å løpe i så fine omgivelser tar vel bort det "værste" med marathon, og sluke kilometer etter kilometer med hard asfalt.

    SvarSlett
  2. Jeg er en sucker for hårete mål; Gratulerer! Mona løp jo Oslo Skogsmaraton i fjor og det var ganske flott har jeg skjønt. Har vurdert den selv, men det får bli 2013 eller noe. Glad for at du satser på full helberedelse nå, kanskje er det akkurat denne lange vinterperioden som skal til for at du blir kvitt dette en gang for alle. Du vet jo så mye mer om hva som skal til - og hva som skal unngås - nå enn tidligere. Herlig! Stå på med den alternativ treningen, ta rotta på dama med det lilla håret (om enn ikke bokstavelig).

    Og de bollene skulle jeg gjerne smakt... (c;

    SvarSlett
  3. Anna: I grunnen litt dumt at jeg er så "enten-eller", enten løping *eller* Sats. Det beste ville jo vært en kombinasjon... Skal prøve å få hodet til å forstå det. Bodypump gir meg også en fantastisk deilig, sliten følelse!
    - Ja, omgivelsene i Nordmarka er jo fantastiske, og er absolutt en god grunn til å velge skogsmaratonet. (Håper jeg får lokket med meg flere! ;) )

    Janicke: Klart du må ha NSM på merittlisten!
    - Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så svak som jeg er... :)

    SvarSlett
  4. *juhu* Jeg er både svakere og tregere. Damer med lilla hår har jeg ikke sjans mot, haha.
    Nordmarka skogsmaraton er tøft! Imponerende at du blir med der altså. :o)

    SvarSlett
  5. Du er jo mer gal enn jeg trodde jo ;-) Nei, det hørtes ut som et veldig fint mål Asrid!! Jeg tror det er smart å la fornuften seire over lysten til å delta på konkurranser; jeg tror også at gleden ved å delta lett kan drepes om man deltar hvis forutsetningene for å delta ikke er tilstede;-) Mao et klokt valg å stå over lørdag! Silja

    SvarSlett
  6. Såå trist, men dog så fornuftig.
    Du husker vel at det er subbing som gjelder og ikke intervaller - og skal du tilbringe tid på ellipsemaskiner må du tenke ekstra nøye over garderoben. Jeg har nemligen lagt merke til at ellipsedamene er mye freeeeshere kledd enn møllegjengen.

    Litt rart hvor synkrone alle joggeheltene mine er idag. Alle har tydligvis neglisjert barna gjennom sommmeren og høsten -))

    (2 uker løpefri minst
    ,så du blir frisk til Jessheim)

    SvarSlett
  7. Tonklone: Du har rett i at damer med lilla hår bør man ikke kimse av, de kan være seige... ;) (Men jeg er helt sikker på at du tar meg i håndbak!)

    Silja: Ja, vet du hva, i går kjente jeg at det ikke var så gøy å løpe, jeg var lei av å kjenne ubehag og bekymre meg for det, så det var faktisk en lettelse å bestemme seg for en pause. Men jeg kommer nok til å krible litt lørdag ettermiddag altså... Skal tenke på dere som løper!

    Ingalill: Jeg tror jeg har kommet litt ut av vanen med å subbe. Flaut å si det, men da jeg ble for ivrig gikk det rett utfor. Saaaaaaaaakte, saaaaaaaaaaaakte, saaaaaaaaaaakte, er neste mantra.
    - Jeg har også observert at ellipsedamene er freshere kledd, men hallo, de blir ikke svette engang! Står der i ti minutter og vrikker på rumpa og tror at det utgjør en treningsøkt. Nei, respekt får bare de som stiller i Nordmarkstravern-t-skjorte!
    -Pffft barna våre er så stolte over de spreke foreldrene sine, så!
    (Vi får se med Jessheim... Kanskje tiern!)

    SvarSlett
  8. Teori om hvorfor subbing fungerer:
    Korte skritt, medfører at beina lander under kroppen som gjør det nesten umulig å lande på hælen - ergo vil man kunne subbe seg ut av de aller fleste skader. Vil man løpe fort, får man bare subbe i raskere takt. Noe vi fant ut helt uten McDougall hjelp.
    Starter du opp igjen nå er du kurert til jul
    - og jessheim.

    (hattori gjelder forresten som alternativ trening -)

    SvarSlett
  9. Ja, nettopp, korte skritt rett under hofta, det er cluet (i teorien veldig enkelt, såklart). 180 skritt/minutt. Jeg vet det så godt, det bare skled ut litt for meg... Havnet på lang-ut-kjøret.
    - Hattori, ja, men ikke før om to uker!

    (Sitter og fikler med min nye, lekre FR610... Ikke tid til å jogge uansett, jeg :P)

    SvarSlett
  10. Det er viktig med en gulerot i enden for å ha noe å strekke seg etter. Hva med NY marathon? ;-) Håper benet ditt blir bra og at du er fort igang igjen. Påtvungne pauser er deprimerende!

    SvarSlett
  11. NYM står helt klart på listen! Hadde tenkt å melde meg på for å feire 40-årsdagen, men kanskje jeg bør skyve det fram til 35 ;)
    - Ja, isj, det vet jo du alt om også... Gleder meg til å høre om NYM!

    SvarSlett
  12. Drømmer litt om Skogsmaraton selv, skal jeg innrømme. Selv øm det er folketomt, må det være magisk å løpe i det uendelige dypt inne i marka. Men tøft, jo! God bedring til leggene, vær tålmodig.

    SvarSlett
  13. Å Marit, kan du ikke være med! Det er flott natur (og jeg vet du liker å løpe i skogen), og løpet skal visst være kjempehyggelig med veldig god forpleining underveis. Tøft, ja, men du er jo kjempesterk! Jeg synes virkelig du skal vurdere det :)

    SvarSlett
  14. Hvorfor vente helt til du er 40? :-D Jeg tar det til 33 års dagen min (nesten, bursdag uken etter).

    SvarSlett

 
Blogglisten