tirsdag 27. april 2010

Hvorfor?

Et par blogginnlegg har fått meg til å reflektere litt rundt motivasjonen min for å løpe - Siri tar opp treningens helsebringende egenskaper, og Maratonmormor snakker om hvordan man klarer å motivere seg til å ta på joggeskoene uansett form, vær og lyst. For det er jo ikke slik at trening alltid er gøy og lystbetont! Ikke for min del, i hvert fall. Så hva driver meg?

Da jeg startet å jogge i fjor sommer, slet jeg mye med stressrelaterte skulder- og armplager, og fikk streng beskjed fra legen om å trene regelmessig. Enda viktigere: De siste fem årene har jeg fått to barn og levd i et kaos av søvnmangel, slit, studier og kveldsjobbing, noe som gjorde meg mer og mer rastløs og ute av stand til å slappe av når anledningen bød seg. Da jeg begynte å trene for skuldrenes skyld, kjente jeg at gevinsten var dobbel: Endelig gikk det an å sette seg ned med en bok og en kopp te! Tre treningsøkter i uka holder både skuldre og rastløshet i sjakk - det er min motivasjon for å ikke sluntre unna! At det i tillegg er sosialt og hyggelig å delta på Treningscampen er et ekstra pluss. Jeg hadde vel neppe klart å komme meg ut i tyve kuldegrader denne vinteren hvis ikke en håndfull campere ventet i Frognerparken...

Løpekonkurranser er også en bonus. Det gjør treningen mer meningsfull, og det er gøy å løpe sammen med andre mosjonister. Kanskje klarer man å komme seg forbi et par stykker, også? Men jeg vokter meg vel for å stille for høye krav til "persing" og tider... Jeg synes det er nok som skal presteres på jobb og på hjemmebane. Jogging skal være en hobby, ikke mer. Og for å være helt ærlig: Å løpe 10 eller 21,1 km er da faktisk ikke så verst, uansett tid.

Dagens tall: Det ble en rask joggetur før middag. Den vanlige Bygdøyrunden, ca. 7 km, 40 min. Jeg økte farten i alle bakkene, noe som fikk pulsen godt opp. En fin økt med god musikk på øret, sol, seilbåter, blåklokker og hester.

3 kommentarer:

  1. Takk for fint innlegg, kjenner meg igjen i det der! Det er jo litt rart: motstanden ein kan kjenna mot å dra ut og trena - og den kjempegode kjensla i både kropp og sinn etterpå (og som oftast undervegs). Løpeturar er rekreasjon, kjempegod stresshandtering :-)

    SvarSlett
  2. Trening er virkelig ikke alltid gøy - eller enkelt å få til logistikkmessig. Da er det bra å ha tenkt gjennom hvorfor man likevel burde komme seg ut. Jeg synes fleksibiliteten med løpingen gjør den til en super treningsform - og så liker jeg å kjenne at kroppen jobber og gjør det jeg ber den om (i alle fall noen ganger, hehe). Det er også da jeg føler at jeg får klarnet hodet fra jobb, barn, hjem og alt som skal gjøres. Akkurat da får jeg ikke gjort noe annet enn å la tankene fly.

    SvarSlett
  3. Takk for gode kommentarer - jeg skal ta fram disse kloke ordene når jeg igjen får lyst til å legge meg på sofaen istedenfor å komme meg ut :)

    SvarSlett

 
Blogglisten