Skyggeluens fortreffelighet

Klemma kløp hardt denne gangen, og jeg har ikke hatt tid til verken å jogge eller blogge. Selv Blomstermila måtte ofres, og det er jeg lei meg for. Det betyr at jeg ikke har noen løp på planen før september! Men det føles egentlig litt godt også, jeg har bare lyst til å kose-trene (!) i juli og august.

I begynnelsen av uka var jeg på konferanse i Kazimierz Dolny, en bitteliten polsk by langt ute på bondelandet:

Kazimierz Dolny

Det var koselig der, og da jeg våknet opp onsdag morgen, lykkelig over å være ferdig med presentasjonen min, gikk jeg ut før frokost for en liten morgenjogg langs Vistula-elven. Solskinn kl. 7.30 er behagelig, og jeg hadde det veldig fint der jeg løp forbi overdimensjonerte Lego-båter og koselig hus i tyroler-stil. På ett punkt løp jeg forbi en hundegård med voldsom gjøing, men jeg tenkte ikke over det før jeg hørte iltre poter bak meg og en stor husky kastet seg over meg. Jeg ble livredd og tenkte at så var det altså slik det skulle ende; jeg skulle rives i filler av et ulvelignende beist i Polen.

Utrolig nok var den ikke interessert i å bite meg til blods - derimot ville den veldig gjerne være med på joggeturen! Jeg forsøkte iherdig å riste den fra meg, men etter flere kilometer måtte jeg resignere og syntes i grunnen det var ganske koselig å ha en så fin turkamerat. Hadde ikke omsorgskapasiteten min vært sprengt allerede, ville jeg absolutt vurdert å skaffe meg en firbent joggevenn!

Treningsturen i seg selv ble så der - ca. 5,5 km på 35 min.

I dag sto en litt lengre tur på planen. Jeg dro hjemmefra rundt ti; strålende solskinn gjorde at jeg tok på meg både kort joggeshorts og Siris Stockholm maraton-caps. Jeg skal heretter slutte med to ting: å disse løpeshorts og å disse caps. Løpeshortsen var vidunderlig luftig og god å løpe i - og caps'en, da! Det har tatt meg tredve år å forstå dens nytteverdi. Det norske navnet burde ha gitt meg en pekepinn... Noe så vidunderlig som å løpe uten å få sol i øynene! Heretter skal jeg kun dømme plagg etter funksjonalitet, lover.

Skyggelue og gammelmannsshorts er definitivt tingen

Deilig å løpe relativt tidlig søndag morgen. Da treffer man stort sett på folk som tilhører én av følgende kategorier: 1) slitne mennesker på vei hjem fra fest 2) foreldre som desperat forsøker å trille barn i søvn. Jeg priser meg lykkelig over å kunne jogge forbi dem, frisk og våken! Avsluttede kapitler for min del, det der...

Turen ble på 10,7 km, 62 min, snittfart 5:46. Det er jeg fornøyd med, da jeg neppe var mye over 170 i puls. Det føltes godt å løpe, og jeg tror venstre legg har hatt godt av litt tidsklemme de siste ukene - den var ikke det minste vond!