Morgenjogg til Borredalsdammen

Aller først: Gratulerer så mye til Siri, Espen og de andre som har gjennomført Stockholm maraton til glitrende tider - jeg er så imponert, og gleder meg til å lese fyldige løpsrapporter!

Ah, endelig lørdag kveld og tid til å sitte ned. Det har gått i ett de siste dagene. I går kveld var jeg i selskap, før Torfinn og jeg kjørte til Fredrikstad etter midnatt, siden vi begge hadde avtaler der i formiddag (vi flyttet hjemmefra for 14 og 13 år siden, men har fortsatt ikke klart å løsrive oss fra tannlege og optiker...). På festen var det bare franskmenn, og jeg snakket med flere som veldig engasjert kunne fortelle meg at de hadde hørt om "en dame som tilbyr intervalltrening i lø parc Vigølaaand, det er visstnok grusomt slitsomt men temmelig effektivt"! Joda, jeg kunne nikke med og si at jada, det kjente jeg til, og nei, intervalltrening er ikke helseskadelig og er en anerkjent form for trening i Norge. Artig, ryktene sprer seg...

Etter en for kort natt sto jeg opp tidlig for å rekke en joggetur før time hos optikeren. Denne turen var ukas gulrot - litt lengre, rolig og uten noe mas om høy puls og tempo. For første gang sviktet klokka, av en eller annen grunn var den ikke ordentlig ladet og sluknet etter en kilometer. Å nei! Kontrollfreaken kjenner panikken krype oppover ryggmargen. Jogge uten å kunne følge med på antall kilometer og fart, går det an, da? Heldigvis holdt mp3-spilleren denne gangen - jeg burde vel strengt tatt heller ha lyttet til fuglekvitring enn Prodigy, men det får da være måte på hvor streng man skal være med seg selv. Det ble en fin tur i Fredrikstadmarka (men jeg fikk fastslått at jeg må ha verdens dårligste retningssans, jeg holdt på å løpe meg vill på stier jeg har tråkket hundrevis av ganger... Jammen godt jeg pleier å ha med meg gps!), og Torfinn tipset meg om mapmyrun.com etterpå, så kunne jeg puste ut og loggføre omtrent korrekt antall kilometer likevel! Dvs. ca. 10, på en time.



Jeg har av alle ting gått til innkjøp av en kort løpeshorts. Jeg har alltid syntes det har sett urkomisk ut med slike gammelmannsshortser, men varmen den siste uka har fått meg til å innse at selv løpeskjørtet kan bli litt klamt i sommer. Tenkte egentlig å kjøpe en kul, rød shorts de har på Løplabbet, men i går fant jeg en kjempefin en fra Oakley på Fretex, av alle steder - til 89 kr! Det høres kanskje litt småekkelt ut å kjøpe treningstøy der, men denne er helt ubrukt og fin. Og hva er vel bedre enn å kunne handle både billig & miljøvennlig? Shortsen ble innviet i dag, og jeg må bare innse at dette har gått langt, langt - jeg følte meg nemlig vel i den!