lørdag 5. juni 2010

Morgenjogg til Borredalsdammen

Aller først: Gratulerer så mye til Siri, Espen og de andre som har gjennomført Stockholm maraton til glitrende tider - jeg er så imponert, og gleder meg til å lese fyldige løpsrapporter!

Ah, endelig lørdag kveld og tid til å sitte ned. Det har gått i ett de siste dagene. I går kveld var jeg i selskap, før Torfinn og jeg kjørte til Fredrikstad etter midnatt, siden vi begge hadde avtaler der i formiddag (vi flyttet hjemmefra for 14 og 13 år siden, men har fortsatt ikke klart å løsrive oss fra tannlege og optiker...). På festen var det bare franskmenn, og jeg snakket med flere som veldig engasjert kunne fortelle meg at de hadde hørt om "en dame som tilbyr intervalltrening i lø parc Vigølaaand, det er visstnok grusomt slitsomt men temmelig effektivt"! Joda, jeg kunne nikke med og si at jada, det kjente jeg til, og nei, intervalltrening er ikke helseskadelig og er en anerkjent form for trening i Norge. Artig, ryktene sprer seg...

Etter en for kort natt sto jeg opp tidlig for å rekke en joggetur før time hos optikeren. Denne turen var ukas gulrot - litt lengre, rolig og uten noe mas om høy puls og tempo. For første gang sviktet klokka, av en eller annen grunn var den ikke ordentlig ladet og sluknet etter en kilometer. Å nei! Kontrollfreaken kjenner panikken krype oppover ryggmargen. Jogge uten å kunne følge med på antall kilometer og fart, går det an, da? Heldigvis holdt mp3-spilleren denne gangen - jeg burde vel strengt tatt heller ha lyttet til fuglekvitring enn Prodigy, men det får da være måte på hvor streng man skal være med seg selv. Det ble en fin tur i Fredrikstadmarka (men jeg fikk fastslått at jeg må ha verdens dårligste retningssans, jeg holdt på å løpe meg vill på stier jeg har tråkket hundrevis av ganger... Jammen godt jeg pleier å ha med meg gps!), og Torfinn tipset meg om mapmyrun.com etterpå, så kunne jeg puste ut og loggføre omtrent korrekt antall kilometer likevel! Dvs. ca. 10, på en time.



Jeg har av alle ting gått til innkjøp av en kort løpeshorts. Jeg har alltid syntes det har sett urkomisk ut med slike gammelmannsshortser, men varmen den siste uka har fått meg til å innse at selv løpeskjørtet kan bli litt klamt i sommer. Tenkte egentlig å kjøpe en kul, rød shorts de har på Løplabbet, men i går fant jeg en kjempefin en fra Oakley på Fretex, av alle steder - til 89 kr! Det høres kanskje litt småekkelt ut å kjøpe treningstøy der, men denne er helt ubrukt og fin. Og hva er vel bedre enn å kunne handle både billig & miljøvennlig? Shortsen ble innviet i dag, og jeg må bare innse at dette har gått langt, langt - jeg følte meg nemlig vel i den!

9 kommentarer:

  1. Å løpe uten klokke, på følelsen er så uaktuelt at det bare har skjedd 1.gangt (ute) - klokka sluttet å logge km fordi jeg ikke hadde lagret for mange treninger. Mitt problem er jo at det som regel føles pyton uansett og derfor er den eneste oppturen å se på tallene - idag, pyton men raskt (som er mye bedre enn - pyton og langsomt).

    Sånn shorts har forresten faren min løpt i alle år (hehe) og jeg vet ikke om jeg er helt der selv ennå :-), men når det er sagt er hotpants enda fjernere.

    Klapper for deg og morgenturen, selv har jeg prøvd å komme meg opp helt siden det begynte å bli varmt, men mislykkes hver gang.
    pstt - fretex er et perfekt for bøker, handler ofte og mye.

    SvarSlett
  2. ahh - disse typoene - klokka sluttet altså å virke fordi jeg hadde lagret for mange treninger, den var full.
    - ikke som jeg skrev at den nektet fordi jeg ikke hadde lagret nok :-)

    SvarSlett
  3. Ha ha, jeg elsker negativiteten din :P

    Løpeshorts anbefales hermed på det varmeste; bit i deg forfengeligheten og prøv! Det ser i det minste særdeles sporty ut... :)

    SvarSlett
  4. Jeg LIKER de shortsene, plis stopp ditchingen!!

    SvarSlett
  5. Men jeg sier jo at de både er behagelige og ser sporty ut! Heretter er det bare gammelmannsshorts som gjelder for meg :P

    SvarSlett
  6. Må le litt av franskmennene :)
    Har prøvd å verve mange venner på facebook, men har vært liten respons der gitt. Tror mange syns det virker skummelt.

    Jeg må i hvert fall få levert masteroppgava og bestille time hos hudpleie for voksing før jeg kan tenke på korte shorts og løpeskjørt. Jeg har lyst hår altså, men villniss tar seg ikke bra ut uansett farge.

    SvarSlett
  7. Ja, franskmenn er veldig redde for fysisk smerte... Vet om en som dro til legen da hun ble støl etter gymmen! :D

    Akkurat på intervalltreningen tror jeg ingen har krefter til å studere leggene dine, Åshild ;) Masse lykke til med innspurten på masteroppgaven! Det blir deilig å få levert!

    SvarSlett

 
Blogglisten