Ett skritt fram og ett tilbake

Det har blitt mye bloggsyting i det siste. Her kommer mer.

Tirsdag begynte jeg plutselig å kjenne det i venstre legg igjen. Ikke veldig vondt, men nok til at det var litt ubehagelig å løpe Bygdøy rundt. Jeg kjente det godt på intervallene i går også, og i dag er det tilbake til joggesko på jobb... Det gjør vondt hver gang jeg setter foten i bakken, og spesielt når jeg går i trapper. Akkurat nå har jeg mest lyst til å gråte. Det er ikke så farlig om halvmaratonet neste uke ikke blir optimalt på grunn av dette, jeg er bare så lei meg for at jeg ikke kan ta på joggeskoene og stikke ut en tur når jeg føler for det. Spinning og svømming er også gøy, men begge deler innebærer mye mer planlegging og ekstra tidsbruk. Jogging er perfekt, jeg elsker det, og nå kan jeg åpenbart ikke gjøre det så mye lenger. Men jeg er jo "heldigvis" ikke alene om å streve med lignende plager... Vi får danne et gråtekor.

I tillegg er jeg blitt forkjølet. Ligger våken om natten fordi det er så vondt å svelge, og føler meg generelt elendig. Likevel kom jeg meg på intervalltreningen i går, og den var av de bedre jeg har vært på! Jeg var nemlig så smart at jeg tok noen snarveier her og der, og stilte ingen krav til meg selv på forhånd. Det gjør alt så mye lettere! Det at runden ble 20-40 meter kortere gjorde at jeg holdt raskere tempo enn vanlig (4:30-4:40 mot vanlige 4:45 - 4:55). Uten at jeg følte meg så kjørt som vanlig. Tror jeg må bli flinkere til å ta snarveier når det går tungt, for å få opp motivasjonen!

Veldig hyggelig å ha med to gode, gamle Fredrikstad-venninner - Hilde og Marthe (sistnevnte kom éns ærend fra Ås!) Det er morsomt at skravling rundt Canepaen er byttet ut med pulsklokkesnakk :-)

Fikk forresten fin løpejakke i posten denne uken - innmeldingsgave fra iForm. Veldig lett og luftig jakke fra Craft, tror jeg kommer til å bli fornøyd med den! Det har kommet et kaldere drag i luften og jeg innser at det røyner på for kort shorts nå...