Sammen med Janicke og Mona før start. Foto: Janicke Ekelberg
Ved Sognsvann traff jeg Janicke og Mona fra SkiLøperne. Veldig hyggelig! Vi ble busset til Skar og hadde en liten time i solen sammen med bl.a. Kristine, Lise Marit, Åshild og Randi Helen fra Treningscamp. Veldig hyggelig med så mange kjente! Jeg var ikke særlig nervøs før start - men burde kanskje vært det. Hadde jeg studert løypeprofilen godt nok? Fytterakkern. Det gikk opp, opp, opp. Og ikke bare gikk det oppover, men utenom stier og veier. Jeg skjønte etter et par kilometer at jeg aldri har løpt ordentlig terrengløp før, og at jeg bare kunne glemme å løpe i det tempoet jeg hadde forestilt meg. Fin natur og morsomt med en annerledes opplevelse - men fryktelig slitsomt, og litt irriterende å aldri komme inn i en god rytme. Flyten blir helt borte når man hele tiden må hoppe over bekker, synker ned i gjørme og må krabbe loddrett oppover (føltes det som). Men jeg presset meg ikke mer enn at jeg var fryktelig blid, noe som ga meg den tvilsomme æren å være med i kondisreportasjen:
.jpg)
Foto: Silja. S. Amundsen
Noen kilometer fra mål ble jeg tatt igjen av en sliten Torfinn som løp den fulle strekningen. Han hadde kramper i begge legger og vondt i kneet - og 15 kilometer mer enn meg bak seg og en snittid som var 1,5 min bedre per km enn meg - likevel syntes lillesøster det var fryktelig deilig å dra fra ham på slutten :-)
Takk til Maria, Silja, Adelheid og Kristine for tiltrengt heiing på slutten - og gratulerer til Lise Marit for en imponerende innspurt... Jammen gruset du meg! Gratulerer også til Siri som karret seg gjennom 30 km kupert skog.
Leggene har virket helt fine resten av dagen. Jeg er kjempelettet og håper det verste er over! Men det blir nok litt spinning på meg framover også, til jeg er helt sikker på at jeg igjen kan finne flyten på asfalten.
Særdeles lav hastighet - men pulsen var høy nok!
.JPG)
Innlegg
Er så glad på dine vegne Astrid!! Krysser fingrene for at du er forbi det verste.
SvarSlettMasse nyttig lærdom har du også ervervet!
Kult å få et slikt bilde i Kondis-reportasjen da - ikke tvilsom ære i det hele tatt. Det var skikkelig utfordrende å løpe i terreng - og så mange bakker (både opp og ned), men vi fiksa det! Flinke. (c: Veldig bra at leggene overlevde, håper både de og du har det bra i dag også - må innrømme at jeg er litt mer støl enn vanlig.
SvarSlettTakk Siri! Det var tipset ditt som slo til når alt kom til alt - pause fra løpingen! (Litt stolt over at jeg faktisk klarte å holde ut i ti dager :P )
SvarSlettJanicke: I dag tenker jeg med skrekk på alle oppoverbakkene - skal aldri, aldri la meg friste til å løpe heltravern! God følelse etterpå, selv om jeg ikke akkurat er fornøyd med tiden (som du kan være - kjapping!)
Grautlerer!
SvarSlett- både med løp, tålmodighet og fornuftig kurering, (10 dager er en prøvelse). Jeg applauderer!
(psstt, jeg er sikker på at du løper hel neste år:-))
Ha ha ha Ingalill. Aldri! (Eller forresten - hvis du blir med?!? :P)
SvarSlettSå flott at leggene er bra igjen og gratulerer med vel gjennomført terrengløp! Det er sikkert og visst at det er noe helt annet enn å løpe på grusveg eller asfalt.
SvarSlettBra jobba Astrid! Tøff løype det der skjønner jeg... Er glad jeg styrte unna i år, var sikkert gøy - men jeg hadde sikkert tråkket over 10 ganger.
SvarSlettJa - det var gøy når jeg minnet meg selv om at det var en fin treningstur i det flotte været, og man får tankene bort fra høy puls osv. Men det er virkelig en egen kunst å balansere på vadesteiner og røtter... Jeg foretrekker nok asfalt eller landevei.
SvarSlett