Lengre enn langt

Det var jo sådd en del tvil rundt mine hensikter om å hvile leggene friske, da jeg i neste åndedrag utbasunerte at en tur på 25 km var planlagt i dag. Joda, jeg *skal* ta det med ro framover. Dette var siste utskeielse før askesen!

Dagen startet dårlig, jeg sov nemlig helt elendig i natt. Tror det bare ble et par timer til sammen, og konstant surret langturen i hodet: jeg kan ikke løpe så langt hvis jeg ikke får sove... jeg kan ikke løpe så langt hvis jeg ikke får sove... Men jeg kunne jo ikke la Kristine i stikken, så jeg kom meg avgårde før ni likevel. Det var bikkjekaldt, og jeg skjønte med en gang at jeg ikke hadde kledt nok på meg. Bare en tynn genser og en tynn jakke holder ikke lenger! Jeg burde også hatt vanter og hals.

Men så vakkert det var! Strålende sol som fikk rimet til å glitre. En fantastisk ramme for en rolig langtur...

Elin, Kristine og jeg tok det med ro opp til Sognsvann. Der snudde Elin, og vi fikk isteden selskap av Lise Marit. Jeg følte meg fin, men etter noen bakker møtte jeg plutselig veggen. Pulsen ble høy, beina tunge, og jeg måtte la Kristine og Lise Marit løpe i forveien. De er spreke, så det er ikke noe nederlag - men jeg følte meg så kjørt at jeg var sikker på at jeg måtte snu og ta t-banen tilbake. Jeg som skulle løpe den lengste turen noensinne i dag! Det går jo ikke an. Et par slurker solbærsaft, litt rolig tempo, og så følte jeg meg plutselig fin igjen. Rart det der, hvordan man kan hente seg inn selv om det føles umulig - en positiv lærdom å ha med seg. Det hjalp nok godt med solbærsaft (takk for tips, Janicke!) Jeg fikk ikke tak i XL-1-bar i går, så det ble New Energy likevel; men som du sier er det ikke så lett å spise når man løper. Jeg orket faktisk bare en liten bit... Men det holdt i grunnen med saften.

Ved Ullevålseter ventet Kristine og Lise Marit på meg, og vi løp tilbake sammen. Denne gangen tok vi løypa som fører til den andre siden av vannet. Her var det mye deilige nedoverbakker, og endelig begynte solen å varme litt. Skravla gikk konstant, vi hadde det veldig hyggelig! Ved Sognsvann skilte vi lag med Lise Marit, og Kristine og jeg fortsatte tilbake til Skøyen. Jeg følte meg helt fin hele veien, faktisk, bare litt tung og sår i beina mot slutten. Det ble 26,2 km! (2' 46'') Jeg er kjempefornøyd, og gleder meg til neste langtur. Leggene kjente jeg veldig lite til (helt sant!), det bekrefter mistanken min om at det er høyt tempo som belaster mest. Jeg skal likevel ta en ukes fri nå - jeg skal bort i jobbsammenheng onsdag og torsdag, så da passer det i grunnen godt å stå over treningen. Så blir det kanskje en liten langtur neste lørdag igjen...



Tusen takk for en hyggelig tur, jenter!