Å ikke komme sist

Jeg har oppdaget en ny, smart må-ha-greie! Den er selvfølgelig ikke ny, men den er temmelig smart, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg aldri ser folk bruke slike. Den er ikke dyr engang! Jeg snakker om det gode, gamle svettearmbåndet:

Svettearmbånd og drikkeflaske må selvfølgelig stå til hverandre

På Nimi kjøpte jeg en utrolig smart versjon med nøkkellomme, men hvitfargen ble veldig fort grå av svette blandet med maskara... Så nå går jeg for en mørkere variant. Utrolig smart å kunne kvitte seg med den irriterende svetten i panna som renner ned i øynene og svir som bare rakkern.

Jeg skulle egentlig på "Nike Training for Runners" på Sats i dag, men etter å ha lest Mirres beskrivelse av timen fant jeg ut at jeg ikke tok sjansen på å måtte hoppe, sprette og småløpe. Derfor ble det heller spinning i dag. Jeg har funnet en spinningtime jeg liker spesielt godt, klokken ti. Da er det deilig stille på Sats Sjølyst; i garderoben skravler endel blide "seniorer", men ellers er det rolig og ganske folketomt. Instruktøren er flink til å motivere uten å sage av meg hodet med ljåen under første sang. Hun er også flink til å forklare hvordan timen skal foregå - når vi skal gi alt, når pausen kommer, at "ett minutt" betyr "ett minutt til neste sang" og ikke "ett minutt til pause" osv. Selv om det sikkert er effektivt å henge over styret med tunga ut av munnen etter fem minutter, liker jeg å ha litt kontroll over det som skjer, og heller utfordre meg selv med høyere belastning når vi nærmer oss pause og det er lagt opp til at vi skal få melkesyre i beina. Det klarte jeg fint i dag!

Jeg var over 18o et par ganger (185 på det meste), men kjente at etter 175 begynte det å svi skikkelig i beina. Det stemmer godt med det jeg har lært av Silja og Siri i dag (se kommentarer til forrige innlegg) om at man ofte ikke kommer så høyt i puls ved f.eks. spinning som f.eks. løping. Og det kan nok stemme, for jeg blir ikke så på felgen før ved 185-190 når jeg løper, og knapt nok da. Jeg stønnet og bannet og svor - nå skjønner jeg hvorfor de har så høy musikk, og dempet belysning! Det er selvfølgelig for å skjule hvor ulekre vi blir når melkesyra kommer. Men det jeg liker aller, aller best med spinningtimen, det er at vi kan skjule hvor sakte vi sykler. Ikke at jeg er flau over mine svake lår, men det fins ikke noe mer demotiverende enn å komme sist til mål, sist til toppen. På spinning blir alle ferdig på likt, og det er bare du (og knapt det) som vet hvilken motstand du hadde. Det gjør at man lettere kan tørre å gi jernet på et tidligere tidspunkt, for hvis stivheten tar deg helt, er det bare å lette litt på motstanden. Det gjør man jo ikke, når alt kommer til alt! Men det er godt å ha muligheten. Det gir i hvert fall meg følelsen av å ha et lite psykisk overtak!