Det er ingen tvil om at jeg trenger joggingen for å beholde likevekten. Joggingen er ventilen som slipper ut stress fra jobb, alt jeg ikke rekker å gjøre, intense øyeblikk med trollete småunger på bussen, husarbeid som jeg hater mer enn noe annet... Joggingen fjerner alt det der, og lar meg sitte igjen med en sliten, rolig kropp som ikke lar seg hisse opp over absolutt alt. En kropp som bare vil ligge på sofaen og lese bok og drikke te. Jeg burde jo kunne få samme effekt av annen type trening - spinning, roing, svømming - men effekten er aldri like påtagelig. Antagelig fordi jeg ikke får like høy puls, eller fordi jeg ikke gidder å holde på lenge nok. Uansett, jeg har kjent de siste ukenes jogge-askese på kropp og humør. Jeg har etter hvert blitt sur, grinete og anspent. Men nå kjenner jeg at redningen er nær... De ti siste dagers 45 km har ikke fått leggproblemene til å blusse opp igjen, og jeg begynner å bli svakt optimistisk i forhold til å kunne gjenoppta tre ukentlige økter. Om det kommer av nye sko, tigerbalsam mens jeg løper, besvergelser på kirkegården ved midnatt, leggvarmere, tøying eller aftenbønn vet jeg ikke - men her tas i hvert fall alle midler i bruk før jeg eventuelt må søke mer profesjonell hjelp. Dagens stalltips: Sole fotsenger.
Ingalill lover gull & grønne skoger, i hvert fall har de gjort godt for hennes legger, og jeg fyker avgårde til Løplabbet og bidrar nok en gang til deres overskudd (spørs om det blir penger igjen til barnas julegaver hvis det fortsetter slik). Men disse sålene er i hvert fall temmelig mye rimeligere enn spesiallagde, så jeg gjør et forsøk. Ingalill gjentar til stadighet at sålene er forferdelig harde og vonde i begynnelsen, jeg forstår
ikke hva hun mener og er strålende fornøyd med mitt nye kjøp. I 4 km... Da får jeg de verste vannblemmene jeg noensinne har hatt, midt under hver fotbue. De er begge over 5 cm lange! Ok, sålene
er harde. Men løpesteget kjennes veldig stabilt og stødig, og dempingen begynner jo virkelig å ligne på noe nå. Så jeg krysser fingrene og håper at Sole kan redde både familieidyll og juleforberedelser. Det blir ikke noe pepperkakebaking med meg hvis jeg er sur...
Dagens løpetur var, på tross av gnagsårene, fantastisk. Jeg løp sammen med Ingrid, kollega og venninne, i Frognerparken. Det var kaldt, men heldigvis vindstille. Det ble to rolige runder, totalt kom jeg opp i 9,5 km. Snittpuls på 161, det må være tidenes laveste!
Mange av dere fikk sikkert nyhetsbrev fra Oslo Maraton-arrangøren i går, der de bl.a. informerer om et foredrag på Bislett førstkommende søndag fra 12 til 13. Tema er "hvordan trene til et maraton - skadeforebygging". Det kommer jo veldig beleilig for meg, så jeg meldte meg på sporenstreks til run@skvidar.no. Vil noen flere være med?
.JPG)
Innlegg
Tenkte etter å ha lest den første delen av innlegget at det var vel bare meg da - og mine sensitive superdainty babyføtter, (så fniste jeg litt over 4km blemmene :-)
SvarSlett- du skal være glad for at det er så billige (faktisk betalte jeg bare 186kr for det siste paret jeg kjøpte, xxl tr.heim), for hvis de funker for deg - må du jo ha et par/sko - og så mange sko som du har.....
Ellers:
Jeg suger til meg alle gladposter, sliter meg å komme meg ut og ender enten i sofaen eller på mølla - så takk for positive vibber.
Dra på Bislett og lær for oss alle.
Ja, hvis de funker for både Ingalill og deg, så kanskje de også funker for meg...? Du får oppdatere om hvordan det føles de neste dagene også!
SvarSlettKan ikke du ta notater på Bislett og lage et informativt blogginnlegg etterpå :)
Bare repeter for meg Astrid: er det beinhinna eller baksiden av leggene du har behandlet for betennelse nå?
SvarSlettEn ting jeg reagerer på når jeg leser din blogg er at du startet ut og løp relativt langt de første turene etter du var ferdig med behandling. Jeg personlig ville startet mye mer forsiktig og prøvd meg litt frem, MEN, så løper som kjent ikke jeg like lange turer som deg heller da......Normaldistansen som jeg tilbakelegger er ~10-12km (om det er intervall eller joggetur) og du løper jo ofte glatt over 20km. Jeg hadde typisk startet med å jogge rolig feks ikke mer enn halvparten av min normaldistanse, men jeg er ingen ekspert på dette altså!
Og jeg hadde også kommet til å hatt fokus på tilstrekkelig pauser mellom øktene, ikke hatt fokus på å komme raskes mulig i gang igjen....
Uten at jeg er noen ekspert så ville jeg tenkt at hvis dette var et problem som har gått litt over tid, eller et stadig tilbakevendende problem etc, så må du kanskje innstille deg mentalt på at det kan ta tid å kvitte seg med problemet....du må kanskje jobbe deg sakte opp og fremover, altså tilbake til det jeg skrev: starte litt mer i det små og øke leggenes toleransen sakte men sikkert over tid. Catch my drift?
Du har oversikt over treninga di så du kan ta med den og konsultere noen som har mer greie på sakene, skader aldri å innhente råd fra ekspertene. Dernest er det jo alltid slik at det er du som kjenner din kropp best og du som til syvende og sist må gjør jobben med å finne ballansen mellom trening og hvile som kroppen din trenger.......ekspertene kan veilede deg, du må finne grensene og gjøre jobben ;-)
Og du har helt rett i innledningen din: trening er medisin for hode og kroppen :-)
Masse lykke til Astrid!! Du finner ut av det!
Bare for å oppklare før misforsåelsene kommer: normaldistansen jeg refererer til er altså antall km pr treningsøkt! :-)
SvarSlettIngalill: Får du prosenter fra Sole, eller? ;)
SvarSlettMarit: OK, jeg er prøvekanin, og skal representere oss alle på søndag! (Men ellers bør du sikkert heller høre på råd fra Silja her enn meg...)
Silja: Og jeg som syntes jeg var flink som stoppet på 20 km søndag! Vel, jeg synes jeg har vært flink og tålmodig som har holdt meg til 2 løpinger per uke siden kuren, jeg løper rolig og jeg har bestemt meg for å unngå asfalt så mye som mulig. Bare korte turer framover blir liksom... jeg vet ikke... men du har vel rett. Kanskje jeg skal holde meg til Bygdøyløypa (6 km grus). Problemet er hvor lenge en slik tilvenningsperiode skal vare? For meg er 2-3 uker leeenge... Skulle ønske jeg var like tålmodig som deg! ;)
Jeg har (hadde) vondt på innsiden av høyre legg, og alt tyder på at det er beinhinnebetennelse.
En enkel regel sier at du bruker like lang tid på å kvitte deg med en belastnigsskade som tiden du brukte på å pådra deg skaden!
SvarSlettEks. har du vasket rundt til jul et par dager og pådratt deg senebetennelse i armen så har du god sjans for at dette er noe som går fort over. Dette fordi skaden er oppstått ved at du har gjort noe du vanligvis ikke gjør og det vil altså si at du ikke kommer til å gjenta denne belastningen igjen med det første, som igjen vil si at skaden får ro og restituerer seg igjen. Har du derimot pådratt deg en skade over tid, type et resultat av stor belastning av strukturene over lengre tid (og feks også kanskje ikke tatt helt hensyn til det med en gang men presset litt på det) så må man ofte forvente at dette tar lengre tid før kroppen akseptere den samme belastningen igjen.... Men dette har en fysioterapeut god greie på så dette kan du helt klart snakke med en fysioterapeut om og få gode råd om!
2-3 uker kan derfor være nok, men det kan også være svært utilstrekkelig. Og dette er det bare du som til slutt kan finner ut av for det er du som opplever smerten og som kjenner hvor grensen går!
Min tålmodighet har vokst over mange år Astrid, den har vokst fra 1997 og den vokser fortsatt!! Ikke sammenlign deg med meg, jeg har tonnevis av erfaring med hva kroppen min tåler av belastning og jeg har smertelig erfart at min kropp ikke tåler en brøkdel av hva jeg selv skulle ønske!! ;-) Tålmodighet er en meget viktig egenskap å ha for du skal leve med kroppen din i mange år. Tålmodighet er også noe man sjelden har når man er fersk i gamet.....jeg har vært der, jeg vet hvordan det føles! :-) Silja
Hm, når jeg blir like erfaren som deg kommer jeg antagelig til å humpe rundt på krykker...
SvarSlettTakk for kloke ord, jeg skal gjøre mitt beste for å være flink. Og venstre legg har jo tross alt blitt helt bra, så det viser jo at det har hjulpet noe å ta det roligere... Så får jeg bare holde ut litt til for høyre legg!
Silja sier mye klokt, men jeg mener også å huske at du får mer vondt av hurtig tempo (som f.eks intervalltrening) enn rolig langkjøring. Så, selv om Silja har rett - kan det hende det er gunstig for deg med lange, rolige turer.
SvarSlettDu må bare prøve deg fram. Det er litt kjipern, men den kunnskapen Silja og jeg har om løpekroppene våre har vi fått gjennom erfaring, og jeg tror ikke vi hadde visst det samme uten de skadene vi har vært gjennom. Ikke at man ikke kan lære noe som helst av andres erfaring, men... Du skjønner hvor jeg vil, gjør du ikke?
Ta det rolig, vær tålmodig - men fremfor alt; LÆR om din kropp!
Ja, jeg får mer vondt av en intervalløkt enn av en rolig langtur, det er helt sikkert. Samtidig innser jeg at 20 km på asfalt en uke etter voltarenkuren var litt unødvendig... Hadde jeg bare hatt en garanti om at 4 eller 8 ukers avholdenhet ville gjort susen, f.eks., skulle jeg nok klart det. Nå blir jeg bare oppgitt og tenker at den betennelsen kommer til å følge meg i grava uansett hva jeg gjør (og litt raskere uten trening!)
SvarSlettMen du har selvfølgelig rett, jeg blir klokere for hver dag som går - håper jeg! :-)
Når jeg tenker meg om burde jeg absolutt ha prosenter fra Soles :-)
SvarSlett(det går nok bra med leggene skal du se)
(Ja nå regner jeg med at det blir en årnings på alt, selv på sub-2-komplekset!)
SvarSlettJeg er helt enig med Siri -og intervaller er helt klart tøffere for leggene enn rolig jogg; det kan du helt klart ta med i betraktningen Astrid!
SvarSlettJeg forstår det du skriver om "garanti" men det er vel neppe noen som kan gi deg en slik garanti.....og dessuten, individuelle forskjeller gjør at det ikke fines EN fasit som funker for alle!
Det å tørre å ta feks 4 uker uten løpetrening er også en treningsak skal du vite! Min er faring er at om en fagkyndig sier at man skal eller bør gjøre det så har man MYE lettere for å forholde seg til det enn om man på eget initiativ skal pålegge seg selv 4 ukers pause.
Det er langt fra sikkert at du bør eller trenger å kutte løpetreninga helt, og jeg skal ikke si verken eller angående akkurat det, for så godt kjenner jeg ikke til skadeomfanget ditt osv! Men ikke svartmal Astrid, dette fikser du! Det vet jeg, pust rolig og ikke stress så fikser du dette lett som en plett :-)
Så igjen, som Siri sa, du må bare prøve deg frem, og erfaringene som du gjøre deg nå vil hjelpe deg senere til selv å bedømme hvorvidt du trenger/bør/skal gjøre sånn eller slik..... det tar tid å bli kjent med kroppens grenser Astrid :-)
Amen. :)
SvarSlettJeg skal ringe NIMI i morgen, og etter mørketidshalvmaraton i Tromsø i januar setter jeg av tid til en laaang pause hvis nødvendig.
For mitt langsiktige mål - maratonet - er det viktigste!
De sålene har jeg brukt siden i sommer..gull!
SvarSlettHa en fin kveld, Astrid!
Så bra å høre at du er fornøyd med dem! Hvorfor begynte du å bruke dem, egentlig?
SvarSlettHa en fin desemberkveld du også :)