torsdag 12. august 2010

Treningscamp

Treningscamp igjen i går kveld. På vei hjem fra jobb (jeg gikk selvsagt) regnet det øs, pøs og jeg antok at intervalltreningen kom til å bli en våt affære. Det stoppet heldigvis på bestilling før kl. 20. Siri trosset forkjølelsen og dyttet oss rundt, intervall etter intervall. Denne gangen hadde hun en "morsom overraskelse på lur" under oppvarmingen - det viste seg å være en liten stafett. Snakk om sjokk for en stakkars kropp som helst ville ligge på sofaen og varme opp til å se fotballkamp! Det gikk fullstendig galt under første veksling, Pål så meg ikke og fortsatte forbi vekslingspunktet i fullt firsprang. Da fikk jeg nok en gang et bevis på min totale mangel på konkurranseinstinkt, eller skal vi si min totale latskap. Istedenfor å rope på Pål, eventuelt springe for å ta ham igjen, sto jeg musestille, håpet at ingen så meg og tenkte: "Yes! Nå slipper jeg å springe!" Dessverre ble jo misforståelsen oppdaget på et tidspunkt, og det var ingen vei tilbake...

Jeg er generelt litt misfornøyd med innsatsen min på intervalltreningene - jeg føler at jeg har mistet det ekstra giret jeg hadde da jeg startet opp i høst. Jeg har ingen data fra oktober/november, men jeg innbiller meg at jeg hadde høyere puls og fart før vinteren kom. Jeg ser ut til å ha holdt jevn fart hele våren - mellom 4:45 og 4:55-fart på de doble rundene (litt i underkant av 1 km) og litt raskere på de enkle rundene. At jeg tar i mindre nå tyder vel på at formen generelt er bedre - og det er jo heller ikke sånn at jeg ikke er anpusten eller tung i bena, for det er jeg. Dessuten fikk jeg god hjelp av Lise Marit på de siste rundene! Vi dro hverandre opp bakken, og løp om kapp den siste strekningen. Det fikk meg helt klart til å gi litt ekstra. Men neste gang tror jeg jeg må ty til pulsbeltet igjen (det har ligget i skuffen siden før sommeren) for å kontrollere innsatsen!



Lise Marit hadde ansvar for styrketreningen denne gangen, og hun telte akkurat passe fort :) Jeg var deilig sliten i hele kroppen etterpå, og det var nydelig å spise kveldsmat foran fotballkampen (jeg følte meg faktisk så sunn at jeg lot potetgullposen ligge uåpnet i skapet! Dette blir nesten for mye av det gode...).

Lørdag har jeg meldt meg på langtur mellom Sognsvann og Ullevålseter i Treningscamp-regi. Denne gangen bruker jeg hodet og tar t-banen opp, i tillegg skal jeg ta med drikke (tenkte å prøve ut energidrikken som brukes under OM så jeg ikke får en ny opplevelse à la Gøteborgsvarvet), og jeg skal ta det helt med ro (leggene mine har vært vonde i det siste, håper det er forbigående). Og ikke minst skal vi heie på Silja som deltar på Oslo Triathlon!

4 kommentarer:

  1. Stafett høres skummelt ut, nesten som gymtime og jeg kjenner hvordan jeg skulkelystent lusker ut i garderoben.
    - som jeg har sagt før er jeg stadig like imponert over dere intervallløpere - men uansett hvor mye beundring jeg sender deres vei, tror jeg ikke det ligger for meg :-)

    SvarSlett
  2. Nettopp, ja - gymtimefølelse. Klassevenninner som skifter i friminuttet for å kunne begynne å spille håndball med én gang det ringer inn, liksom (mens jeg bruker 20 minutter på å få av meg shiva-skjerfet). Er visst fortsatt litt der ;)

    SvarSlett
  3. Hehe, stafett er stafett - er det ikke det de sier? På en måte kult fordi man blir litt presset til å gi litt ekstra - men også ikke så kult om man ikke helt fikser det og ødelegger for hele laget. Liker best at det bare går ut over meg selv dersom jeg sprekker. Begynte å tenke på ertepose plutselig - det har jeg ikke tenkt på på mange år...hmmm Finnes det fortsatt?

    SvarSlett
  4. Ha ha, her kommer traumene fram! Erteposer - hva var greia med dem, igjen? Hadde helt fortrengt dem :) Men barneskolegymen var jo ikke så ille, da - nå fikk jeg nesten lyst til noen runder "Haien kommer" og "Stiv heks"! ;)

    SvarSlett

 
Blogglisten